Valg 2021:

Fem utfordringer for det samiske demokratiet

"Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk" er en studie av sametingsvalget i 2017.
Foto: isf.no
I en ny bok identifiserer forskere fem sentrale utfordringer for det samiske demokratiet i Norge.
123Shares

17.august ble boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk publisert.

Boka er en studie av sametingsvalget i 2017, samtidig som den også tar for seg mer grunnleggende samepolitiske spørsmål. Den er tilgjengelig gratis på nett som e-bok og kan også kjøpes i trykt versjon.

– I tillegg til temaer som valgdeltakelse, valgkamp og partipolitikk, tar vi også for oss spørsmål som hva som skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same og hvordan det står til med det samiske sivilsamfunnet, sier forsker Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning.

Han har redigert boka sammen med Mikkel Berg-Nordlie fra NIBR-OsloMet og Torunn Pettersen fra Sámi allaskuvla/Samisk høgskole.

Etter at Sametinget ble etablert i 1989 har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Forskerne fremhever det som en positiv utvikling at denne kraftige veksten har ført til at flere velgere er blitt integrert i sametingspolitikken. Samtidig identifiserer de fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge:

  • Regelverket for registrering i valgmanntallet reiser potensielt vanskelige spørsmål om hvem som er «samisk nok», både objektivt og subjektivt, til å delta i det samiske demokratiet. Riktignok er det ganske stor oppslutning om dagens kriterier, men grensedragningen kan likevel oppleves vanskelig for enkeltmennesker.
  • Kommunikasjonen med velgerne er en utfordring, siden samepolitikk i liten grad dekkes av de etablerte riksmediene. Særlig velgerne i Sør-Norge kan ha vanskelig for å få tilstrekkelig informasjon om partiene. Sosiale medier og personlig kommunikasjon kan bøte på dette, men utstrakt bruk av denne typen informasjonskanaler kan bidra til mangel på felles arenaer der viktige spørsmål diskuteres.
  • De politiske forskjellene er forholdsvis små mellom hovedtyngden av partiene. På den ene siden er det positivt å unngå en situasjon med dyp politisk polarisering, men samtidig er det et problem hvis velgerne har vansker med å se forskjell på partiene.
  • Forskerne ser også tegn til at noen i det samiske politiske landskapet oppfatter Sametinget som en enhetlig og byråkratisk struktur som ikke kan påvirkes over stemmeseddelen. Dette synet kan forsterkes av at partiene fremstår som ganske like i politiske spørsmål.
  • I tillegg peker forskerne på at selv om mange samer er aktive i storsamfunnets lag og foreninger, fremstår ikke det organiserte, spesifikt samiske sivilsamfunnet som sterkt. Et slikt sivilsamfunn er viktig for å få samiske stemmer fram i spesielt lokal- og regionalpolitikk.