Et annerledes Soweto

Justice Mukheli, Innocent Mukhuli og Vuyo Mphantsha vil gjennom fotografi vise verden en side av Soweto i Johannesburg. De mener at media ikke viser et nyansert bilde av den sørafrikanske slummen
Soweto i Johannesburg regnes for å være et av verdens farligste steder, men for guttene Justice Mukheli, Innocent Mukheli og Vuyo Mphantsha er det viktig å vise at det også finnes glede på et sted som er preget av fattigdom. 
Koubang Mbilase Enyam
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

− Det finnes vakre historier i Soweto, kjærestepar, talentfulle personer, og det er det vi ønsker at folk skal se, sier Justice Mukheli. 

Brødrene Innocent og Justice Mukheli er 29 år gamle og har jobbet med fotografi siden de gikk på skolen, og reiser verden rundt for å gi folk et nytt bilde av den sørafrikanske slummen i Soweto. 

Prosjektet heter “I see a different you” og er en fotoutstilling med bilder av voksne og barn fra Soweto. 

− Det startet som et opprør mot det bildet folk har av Soweto. Vi likte ikke å hele tiden få høre om folk som ble stukket ned, sier Innocent Muheli. 

Sammen har de tre mennene satt seg et mål om å gi verden bedre bilder av situasjonen i hjemstedet deres. 

Innocent Mukheli, Vuyo Mphantsha og Justice Mukheli reiser over hele verden med kunsten sin, og vil vise et nyansert bilde av hjemstedet deres i Soweto, Sør-Afrika.
Foto : Koubang M Enyam

− Når man kommer fra Soweto blir man forhåndsdømt. Folk tror at man har sett folk dø, eller at man har drept noen, sier Justice Mukheli. 

Rasismen finnes enda
Sør-Afrika kvittet seg med apartheid-regimet for over 20 år siden, men kunstner-trioen understreker at det fortsatt finnes rasisme i landet i dag. De føler at det er mange som ikke forstår hvordan det er å vokse opp i et av verdens største “townships” i dag.

− Rasisme vitner om en mangel på forståelse av andre. Folk forstår ikke Soweto, noen har aldri vært der, men fordi at det finnes bilder av Soweto, tror man at det er sånn det er, sier Mphantsha. 

De forteller at de er lei av bildene som blir vist av Soweto som et fattig slumstrøk med sultende barn og nakne kropper. 

− Når folk drar til Soweto tar de bilder av barn som gråter, men ikke alle barn i Soweto gråter. Hvorfor kommer man til Soweto hvis man bare vil se gråtende barn, spør Mphantsha. 

Selv var de skeptiske til Kenyas hovedstad Nairobi, etter å kun ha sett fattigdommen og fortvilelsen som rådet over slummen i Kibera. 

− Da Innocent var i Kenya sendte han oss et bilde av en kul fyr på en motorsykkel, og vi ble sjokkerte over at han var så kul. Vi var også rasister. Media serverte oss den skitne delen av Kenya, akkurat som de servert folk i Sør-Afrika den skitne siden av Soweto, sier Mphantsha. 

Hverdagshistorier 
Bildene deres viser folk i alle aldre og et mål er å forene folk fra forskjellige samfunnsklasser. De sier at det ikke er en lett oppgave å ta på seg, fordi det fortsatt er et sterkt skille i den samfunnsmessige strukturen i landet. 

− Det var så mye rasisme i Soweto at det å date en hvit jente, eller noen som kom fra en annen rase enn deg, var et sjokkerende faktum, sier Innocent Mukheli. 

De erfarer at det fortsatt ikke er ansett som normalt å være i et forhold med noen fra en annen rase, men de er klare på at det ikke er det som teller når man er forelsket. 

− Man forelsker seg ikke i huden, man forelsker seg i personligheten til en annen. Kjærligheten strekker seg lenger enn det. Vi ønsket å bryte disse grensene, forteller Mukheli vidre. 

For kunstnerne er det et problem at historiene om Soweto blir fortalt fra utsiden, og de har selv opplevd å høre røverhistorier fra Soweto, fortalt av folk som ikke har tilhørighet til stedet, og innrømmer at de har blitt overbevist om at det er sant. 

− Historiene som blir fortalt om Soweto blir fortalt av personer som ikke er derfra. De sier blant annet “Det er veldig farlig der, folk er utrolig fattige, det er som en krigssone der” kunne folk si, og det fikk oss til å utvikle en negativ mentalitet.. Det er rasisme for oss, sier Mukheli.

Lærer barn å fotografere¨
De forteller om møte med elever på offentlige barne- og ungdomsskoler som ikke har mulighet til å ta klassebilder, fordi det ikke finnes ressurser til fotograf eller utstyr. 

− Det er ikke alle offentlige skoler som har råd til klassebilder, og det er ikke alle elevene som har råd til å kjøpe eventuelle klassebilder. Derfor holdt vi kurs for elever på barne- og ungdomsskoler, hvor vi lærte dem å fotografere, slik at de fikk et klassebilde, også fikk de et fotokamera etter endt kurs, forteller Mukheli.

Opprinnelig publisert på Utrops nettutgave våren 2014.