Minoriteter vil ikke bli allmennlærere

Svært få unge med minoritetsbakgrunn ønsker å bli lærer
Foto: Michael Anderson/Wikimedia Commons
Når innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre starter opp med utdanningen, er det farmasi, odontologi og medisin som gjelder. Dette er ikke noe nytt, og har vært en trend over lengre tid, sier Alice Steinkellner i SSB.

Hele 45 prosent i alderen 19-24 år med foreldre fra Sri Lanka og India tar høyere utdanning. Blant dem som har foreldre fra Vietnam, studerer 40 prosent, mens det av alle i Norge er 32 prosent. Og gutter med foreldre fra Pakistan studerer nå i større grad enn gjennomsnittet for gutter i samme alder i Norge. Det skriver Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning på sine hjemmesider (kifinfo.no). 

På femårige masterstudier er andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn i underkant av 15 prosent, men på farmasi er det over 50 prosent.

Prestisje er viktig
– Farmasi blir nok av mange ansett å være et prestisjefylt og trygt studium å velge. Man får en praktisk fagutdanning og kan drive apotek, som trengs overalt, forklarer Alice Steinkellner i SSB overfor kifinfo.no. 

Andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn er også høy på odontologi og medisin.

– Dette har vi også har sett i mange år. Årsaken tror jeg er det samme som på farmasi, å være tannlege eller lege gir prestisje og sikkerhet.

Kjenner ikke årsakene
I motsatt ende av statistikken ser vi at svært få velger fireårig allmennlærerutdanning, og på master i grunnskoleutdanning er det under to prosent.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er så lavt, men jeg vil tro det har noe med status å gjøre. Vi kan synse, men vet egentlig ikke så mye om årsakene, bortsett fra at vi har sett trenden i en årrekke, sier Steinkellner.