Irakiske kurdere satser på Minsk for å oppfylle drømmen om Europa

Fra Jemen og andre krigsherjede områder kommer migrantene som befinner seg på grensen mot Polen.
Foto: Julien Harneis
– Livet er grusomt, sier drosjesjåføren Himen Gabriel. Han er en av mange irakiske kurdere som vil til Europa, men som risikerer en helt annen skjebne.

Gabriel (28) har mistet troen på at han har en framtid i det krigsherjede hjemlandet. I stedet drømmer han om et liv i Europa, slik mange andre landsmenn i den selvstyrte kurdiske regionen i Nord-Irak gjør.

Nå har han bestemt seg for å forlate hjembyen Arbil. Men hvilken rute han vil velge, ønsker han ikke å si noe om.

Den siste tiden har mange av hans landsmenn valgt å reise via Hviterussland. Tusenvis av syrere, irakere, iranere og jemenitter har latt seg overbevise av reiseselskaper og menneskesmuglere om at flyreisen til Minsk vil føre dem helt til Tyskland.

Men i de fleste tilfeller har de endt opp i et skogområde ved grensen mellom Polen og Hviterussland. For øyeblikket sitter bortimot 4.000 migranter og flyktninger fast på grensen, hvorav mange er kurdere.

Der overnatter de i små telt eller under åpen himmel, uten tilgang på mat og vann, mens vinteren rykker stadig nærmere.

Det er ikke bare en kamp for å forsere piggtrådgjerdet på grensen til Polen, men også for å overleve.

Diler Ismael Mahmoud i Kurdistan opplyser til nyhetsbyrået AFP at sønnen hans Kilan er blant dem som har mistet livet.

25-åringen døde for mindre enn to uker siden i Hviterussland mens han ventet på at en menneskesmugler skulle bringe ham til Polen, ifølge faren, som er tung av sorg.

Sønnen Kilan hadde diabetes og en ryggmargssykdom, og var spesielt utsatt. Reisefølget hans besto av to brødre og en søster, en svoger og søsterens barn.

– Vi trodde denne ruten var lett sammenlignet med den farlige reisen over Middelhavet, sier faren.

– Mange har gjort det og de sier det er en trygg rute med en gåtur på fire timer.

Idag får datteren hans behandling i Polen etter at hun brakk beinet under reisen, mens resten av familien sitter fast i Hviterussland. Der går de en usikker framtid i møte.

28-åringens fire brødre har alle høyere utdanning, men ifølge Gabriel har ingen greid å skaffe seg jobb i offentlig sektor ettersom de ikke tilhører noe politisk parti.

Gabriel er derfor overbevist om at den farlige reisen er verdt prisen for å kunne levd «et rolig liv» i Europa.

Polen har anklaget Russland for å stå bak det hele i et forsøk på å destabilisere EU.

En irakisk mann, som nå befinner seg i Hviterussland, sier på telefon til AFP at han og familien greide å nå fram til gjerdet ved den polske grensen. Da de kom fram, ble de imidlertid jaget bort av polske grensevakter, som brukte tåregass for å drive dem tilbake.

Mannen er tilbake i Minsk, der han holder kontakt med slektninger i EU og forsøker å finne en annen måte å komme til Tyskland på.

I flere tiår har regionen vært styrt av to partier, Kurdistans patriotiske union (PUK) og Kurdistans demokratiske parti (KDP).

I mai fordømte FN det som omtales som vilkårlige pågripelser, urettferdige rettssaker og trakassering av journalister, aktivister og demonstranter.

De siste tre månedene har rundt 3.000 kurdere forlatt regionen, hvorav rundt 1.600 har reist til Hviterussland på turistvisum, ifølge Kurdistans flyktningforbund.

Den hviterussiske konsulen i Arbil, Fouad Mamend, oppgir at de bruker reiseselskaper for å skaffe seg turisvisum og flybilletter.

Han sier at de hviterussiske representasjonskontorene i både Arbil og Bagdad har vært stengt i en uke på anmodning fra den irakiske regjeringen.

– Men noen av dem ønsker ikke å returnere, sier han.

Og fortsatt er det flere som planlegger å dra, blant dem Hiwa Fariq Mohammed, en 44-åring i byen Sulaimaniyah øst i Kurdistan.

Etter fire mislykkede forsøk på å nå Europa vil han forsøke igjen. Hjemme i Irak er situasjonen for vanskelig, både sikkerhetsmessig og økonomisk.

– Jeg vil sikre en bedre framtid for min sønn og datter, fastslår han.