– Kan ikke kreve at vi reviderer vår tro

Udelt budskap: Koranen har ikke utdaterte vers, insisterer Tariq Ramadan
Foto: Are Vogt Moum
– Majoritetene i europeiske land kan ikke kreve at vi muslimer skal skape en religion i den europeiske liberalerens bilde. Hvis dette er kriteriet for å bli akseptert som muslim i Europa, blir veien fremover vanskelig, sier Tariq Ramadan til Utrop.
0Shares

Professor Tariq Ramadan er en av verdens mest kjente islamske intellektuelle. På grunn av sin mellomposisjon mellom konservativ islam og sekularisme er han omstridt både blant sekulære og religiøse – dog på stikk motsatt grunnlag. I går besøkte han Litteraturhuset i Oslo.

– Skillet mellom akademiker og aktivist er noe jeg alltid har argumentert mot. Det er et kunstig skille. Selv ønsker jeg å være en aktivist-akademiker, sa Ramadan i paneldebatten som fulgte etter hans foredrag.

Ramadan er kjent for å være en av de europeiske muslimske tenkerne som går lengst i å ville reformere og refortolke islam. Han er blant annet sterkt kritisk til “bokstavtro” islam, som han kaller det. Det fikk han mye ros for under gårsdagens seminar, som var arrangert av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). Men i debatten ble han også utfordret på ulike punkter av sine motdebattanter antropolog Sindre Bangstad, statssekretær og tidligere forsker Laila Bokhari, leder i romanifolk-/taterutvalget og tidligere utenriksminister Knut Vollebæk og redaktør i Minerva Nils August Andresen.

Tariq Ramadan lytter til Minerva-redaktør Nils August Andresen.
Foto : Are Vogt Moum

Andresen var den som kom tydeligst kritikk av professoren.

– Jeg har ofte en følelse av at det er noe som ikke faller helt på plass for europeiske reformatorer av islam.

– Selvmotsigende reform
Andresen mener det er lett å forstå hvorfor reformatorer av Ramadans type ikke ønsker å gå for hardt til verks og forkaste tradisjonen helt på de punkter der den bryter med en moderne forståelse av verden. Men denne strategien med nytolkning (itjihad), heller enn revidering, fører ofte til en nye dilemmaer og selvmotsigelser, argumenterte Andresen.

– For eksempel har professor Ramadan utlyst et moratorium når det gjelder kroppslig avstraffelse. Det er en foreståelig strategi, men det politiske og teologiske ståstedet som en slik midlertidig stopp av dødsstraff for f eks utroskap eller frafall fra religionen signaliserer, ligger så langt fra mainstream europeisk politikk at det faktisk kan vanskeliggjøre en dialog, sa han.  

Andresen tok også opp spørsmålet om homofili, som Ramadan definerer som “synd” ut fra sin tolkning av islamske grunnlagstekster.

– At man karakteriserer mennesker på den måten, er vanskelig å akseptere. I Norge har vi lang erfaring med homofile i konservative kristne miljøer som lever med skam og svært dårlig selvbilde. Selvmordstallene blant unge homofile er langt høyere enn de burde være. Teologisk er det kanskje ikke så vanskelig å forstå Ramadans ståsted, men vi kommer ikke bort fra de reelle konsekvensene det har for homofile å vokse opp i et hjem og et miljø der man hele tiden for å høre at den man er, er forkastelig, sa han. – Men dette er altså ikke noe spesfikt islamsk fenomen, la han til.

Historisk fortolkning
Ramadan berømmet Andresen for å fremme sin kritikk på en “respektfull” måte, men mente enkelte deler av Andresens utlegning av hans posisjon, ikke gikk dypt nok.

– Andresen nevnte dødstraff for frafall. Det lar seg ikke benekte at det finnes islamske kilder som tar opp dette. Men Andresen nevnte ikke at jeg allerede for 25 år siden kontekstualiserte disse versene, som henviser til en helt konkret historisk situasjon. Muslimene var på denne tiden under angrep fra ikke-muslimer som prøvde å infiltrere dem for å skaffe seg informasjon. En strategi blant muslimenes fiender var å konvertere til islam, bli en del av fellesskapet, skaffe seg informasjon, for deretter å forlate religionen og gå tilbake til fienden med opplysninger. Det er i denne spesifikke sammenhengen vi må forstå versene, og det er selvsagt ingen grunn til å si at muslimer befinner seg i en slik situasjon i dag, argumenterte han.

Ramadan avviste helt tanken om å forkaste enkelte vers i de islamske grunnlagstekstene (koranen og hadith) fordi de er utdaterte.

– For en troende muslim finnes det ikke noe slikt som et “utdatert vers”, bare ulike tolkninger, som man kan være enig eller uenig i. Svært få muslimer i dag vil være villig til å forkaste deler av de hellige skriftene. Det som derimot er å anbefale, er at man setter vers i koranen inn i sin historiske kontekst og tolker dem med kunnskap og fornuft som verktøy, sa han.

– Enkelte ting ligger fast
Utrop utfordret Ramadan til å utdype sin argumentasjon etter seminaret.

– Jeg er uenig i at man må forkaste eller gå utenom deler av tekstgrunnlaget for å kunne få til en reform av islam i Europa. Det er verken nødvendig eller ønskelig for troende muslimer. I islamsk tradisjon skiller vi mellom de sakene der koranen sier noe konkret og der den tier. Det er åpenbart mange spørsmål koranen ikke sier noe om. I de spørsmålene må vi stole på vår egen menneskelige fornuft.

– Du nevner at islam ser på homofili som synd. Siden dette er eksplisitt nevnt i koranen, betyr det at det aldri vil være mulig å komme med nye tolkninger der homofilie aksepteres?

– Det har jeg ikke sagt. Det at homofili er synd, er min personlige tolkning av de hellige skriftene. Jeg ser imidlertid ikke for meg at det kommer noen ny tolkning av dette i nær fremtid.

Hva er problemet med å forkaste koranvers som vi i dag ser på som utdaterte? Hvorfor tviholde på at hele koranen skal beholdes?

– For troende muslimer er det enkelte ting som ligger fast. At koranen inneholder Guds direkte budskap, er en av disse tingene. Troen på at det finnes én Gud og at Mohammed er hans sendebud, er andre eksempler. I mitt foredrag i dag snakket jeg mye om hva pluralisme betyr. Det å akseptere forskjeller og skape en reell dialog mellom grupper med svært ulike forståelser av sentrale verdispørsmål er viktig for Europas fremtid. Kristne, buddhister, sikher, muslimer og andre har visse trosforestillinger. Dette må man ganske enkelt akseptere, sa han til Utrop.