Reagerer på forskjellsbehandling av sørafrikanske land

Jamal Sheik, leder av Rasisme I Norge.
Foto: Privat
Flere mener at det sørlige Afrika har blitt urettferdig behandlet etter å ha delt informasjon om omikron-varianten av koronaviruset.

Da utbrudd av omikron-varianten ble rapportert i store deler av verden, stengte flere land grensene; men kun for reisende fra det sørlige Afrika. Det har fått flere til å reagere.

“Problemet er at afrikanere ser ut til å bli behandlet annerledes enn andre. Det er nemlig ikke bare i Sør-Afrika og Botswana omikron først ble oppdaget. Den ble også registret i Hongkong på samme tid. Nå er omikron registret på seks kontinenter.” skriver journalist Shazia Majid i en VG-kommentar.

Majid understreker at leger og forskere i Botswana og Sør-Afrika kun brukte noen dager på å identifisere viruset og varsle verden.

“De føler seg dolket i ryggen. Utestengt og straffet, etter at de har forsøkt å redde verden fra en potensiell stor fare,” skriver Majid.

Ulik omtale

Majid er ikke den eneste som har reagert. Jamal Sheik driver instagramkontoen Rasisme_i_Norge , og la ut et innlegg som kritiserte hvordan Afrika har blitt framstilt etter Omikron utbruddet.

Instagraminnlegget som Sheik publiserte inneholdt flere skjermbilder av avisoverskrifter.

VG-overskriften “Afrika skjelver i omikron-frykt” var en av dem.

Sheik mener at nyhetsoverskriftene omtaler omikron-utbruddene i det sørlige Afrika som kaotiske, men hadde en helt annen tone da de skildret omikronutbruddet på Frogner i Oslo.

RASISTISK: Dette er et av bildene Jamal Sheik la ut i instagraminnlegget. Bildet viser omikronviruset tegnet som afrikanske båtflyktninger, og ble trykket i den spanske avisen “La Tribuna de Albacet”. Avisen har beklaget i ettertid. Foto: Skjermbilde fra instagramkontoen “@rasisme_i_Norge”.

– Omikron-utbruddet på Frogner ble beskrevet som den største etter Sør-Afrika. Likevel gir overskriftene inntrykk at det er under kontroll på Frogner, mens de afrikanske landene ble fremstilt som de har null kontroll, sier Sheik til Utrop.

Skjev vaksinefordeling

Sheik mener at det er urettferdig å gi skyld til land som ikke har hatt tilstrekkelig tilgang til vaksiner.

– Det er et stort problem med skjev vaksinefordeling. Nigeria har nylig fått vaksiner som nesten har gått ut på dato, sier Sheik.

Sheik understreker at skjevfordeling av vaksiner går utover alle.

– Vestlige land må dele vaksiner, verktøy og kunnskap.

COVAX er et samarbeid med blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) og UNICEF,  som har hatt til hensikt å donere vaksiner til land som ikke har kunnet kjøpe tilstrekkelig med vaksiner til sin egen befolkning. Vaksinedonasjonene har vært en viktig bidragsyter i flere land, men organiseringen har ikke holdt mål.

WHO opplyser om at flertallet av COVAX-donasjonene til afrikanske land har vært gitt med kort varsel og vaksinedosene har vært nær ved å gå ut på dato.

– Skjevfordelingen av vaksiner gir viruset mulighet til å spre seg raskere blant dem som ikke er vaksinert. Dermed er det også enklere for viruset å mutere. Dette er et problem i alle lavinntektsland som ikke har vaksinert store deler av befolkningen, sier professor Marc Mendelson til NRK. 

Stor variasjon blant Afrikanske land

Det er stor variasjon blant afrikanske land når det gjelder vaksinering.  Ifølge Our World In Data (per 15. desember), er hele 79 prosent av befolkningen i Seychellene fullvaksinerte. I Marokko er 61 prosent av befolkningen fullvaksinerte, som er 1 prosent mer enn gjennomsnittet i Europa.

Til sammenligning er 71 prosent av Norges befolkning vaksinerte. Både Seychellene og  Mauritius har vaksinert et større antall av befolkningen enn det vi har gjort i Norge.

Samme nettside opplyser om at 26 prosent av befolkningen i Sør-Afrika er fullvaksinerte. Blant hele Afrikas befolkning, er derimot kun 8,4 prosent fullvaksinerte.

Sammensatt problematikk

Ifølge Aftenposten trekker The New York Times frem følgende forklaringer  på vaksinemangelen:

  • Manglende medisinsk infrastruktur i de fattigste landene. Spesielt på landsbygda er det ingen steder for å lagre vaksinene (som må lagres i 70 minusgrader) og mangel på helsepersonell som kan sette dem.
  • Myndighetene har ikke lykkes i å forklare befolkningen hvorfor det er viktig å la seg vaksinere.

– Nesten ingen investering i vaksineutdanning eller markedsføring har gått inn i lavinntektsland, sier epidemiolog ved Yale University, Saad B.Omer, til New York Times.

– Hvorfor forventer vi at alt vi trenger å gjøre er å slippe vaksiner på en flyplass, ta bilder, og at folk vil komme løpende og hente dem? spør Omer.

Det er ikke mangel på vaksinedoser som har vært problemet i alle afrikanske land.

The New York Times og Aftenposten skrev i begynnelsen av desember at Sør-Afrika har sagt nei til flere vaksinedoser på grunn av at de var bekymret for at vaksinene ville gå ut på dato før de fikk brukt dem. De hadde nemlig flere vaksinedoser de ikke har fått brukt. Årsaken er at mange er skeptiske til vaksinen.

— Vi blir straffet fordi vi velger å være åpne om det

Sosiologiprofessor ved Universitetet i Pretoria, Alf Gunvald Nilsen, som er bosatt i Johannesburg, har vært svært kritisk til vestens reaksjoner mot Sør-Afrika og andre sørafrikanske land.

— Vi blir straffet fordi vi velger å være åpne om det, fordi vi velger å legge disse resultatene ut, ikke bare i offentligheten, men å gjøre de til en del av en kunnskapsmessig allmenning. Det er noe vi virkelig trenger for å håndtere de globale utfordringene vi står ovenfor, sier Nilsen til Khrono.

— Det er en rasistisk fortolkning av vårt kontinent og oss som bor her. Det er en avstengning som er veldig brutal og bidrar til å marginalisere oss ytterligere i det globale akademia. Akademia globalt er preget av en total dominans av de nordlige institusjonene. Men til og med den lille forankringen vi hadde trues av dette, sier han.