Fafo: Innsatsen mot negativ sosial kontroll bør forbedres

Frivillige organisasjonenes innsats på negativ sosial kontroll innebærer en del dilemma og utfordringer, mener Fafo-forsker Ragna Lillevik.
Foto: fafo.no
Arbeidet mot negativ sosial kontroll og tvangsekteskap ble evaluert og debattert på et eget Fafo-seminar 13. januar.

I to nye forskningsrapporter, utarbeidet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), undersøker og diskuterer Fafo frivillige organisasjoners rolle i bekjempelsen mot negativ sosial kontroll.

Rapporten viser at de frivillige organisasjonenes innsats innebærer en del dilemma og utfordringer.

– Denne typen frivillig arbeid kan være svært krevende, men også betydningsfullt. Eksempelvis mentorordningen kan bety mye for målgruppen når dette fungerer godt. Noen av de som har brutt med familiene sine opplever å være nokså alene i verden når de skal forsøke å etablere en voksentilværelse på egenhånd, forteller Fafo-forsker Ragna Lillevik til fafo.no.

Frivillige organisasjoner får gode skussmål

Frivillige organisasjoner har lenge kunnet søke om økonomisk støtte gjennom en nasjonal tilskuddsordning forvaltet av IMDi og etter hvert 20 utvalgte kommuner. I 2019 fikk totalt 82 prosjekter tildelt støttemidler.

Organisasjonene som mottar støtte, kan ha svært ulike innfallsvinkler. De spenner fra å jobbe med ren forebygging overfor relevante grupper, til direkte støtte og hjelp til dem som står i en situasjon de ønsker å komme seg ut av. Noen arbeider gjennom åpen dialog, andre er mer konfronterende.

Sett under ett får like fullt de frivillige organisasjonene gode skussmål av Fafo-evalueringen.

– Det er mye god og viktig kompetanse å finne i de frivillige organisasjonene. Et bredere samarbeid mellom frivillige, organisasjoner, politikere og myndigheter og forskning – der man kritisk diskuterer tilnærminger og tiltak – kan likevel bidra til å styrke innsatsen, forteller Lillevik.

Fafo anbefaler at mentorordninger videreføres, med frivillige organisasjoner fortsatt i front.

– Dette betyr likevel ikke at myndigheter, forvaltning og organisasjoner kan lene seg tilbake i trygg forvissning om at dette arbeidet ikke bør videreutvikles. Mentorordningen er eksempel på tiltak som må være i kontinuerlig endring og utvikling, basert på kartlegginger, erfaringsutvekslinger, forskning – og ikke minst debatt, vektlegger Fafo-forskeren.