Foto: Privat
I 2015 satte Taliban en bombe under bilen hennes fordi hun var talskvinne for valgkomiteen i Afghanistan. Shirzad overlevde så vidt, og flyktet til Norge. I Oslo studerer hun en mastergrad i journalistikk og jobber med forskning.
Hun tror de nylige Oslo-samtalene først og fremst vil være til fordel for Taliban.
– Hvilke utfall tror du møtet med Taliban kan få for Afghanistans befolkning?
– Samtalene vil gagne Taliban fremst av alt. Selv om Taliban kan gå tomme for penger, vil de bruke samtalene med Norge og Vesten for alt det er verdt. Samtalene har vekket internasjonale reaksjoner, og mange krever boikott. Likevel har de fått komme inn i varmen.
– Norge og Vesten må stille klare krav
Shirzad sier at strengere krav til tidsfrister vil være avgjørende.
– Skal vi ha videre dialog, så er vi nødt til å sette i gang en prosess som vil føre til at alle landets politiske krefter blir representert i gjenoppbyggingen av landet. Norge og Vesten må stille klare krav når det gjelder tidsrammer og målsetninger som må innfris. Taliban har lovet kvinner utdanning, men at det “ligger frem i tid”. De har i tillegg gjort en del andre lovnader, uten å gjøre noe videre. Selv om det ikke har skjedd noe videre, snakker vi igjen med Taliban.
Hun regnet med at samtalene vil føre til stor kontrovers i Norge.
– Det sender uheldige signaler at samtalene holdes i Norge, et land som står for menneskerettigheter og kvinnerettigheter. Vi kunne hatt denne dialogen andre steder i Asia, som Iran eller Pakistan, eller rett og slett online.
Reaksjoner i Afghanistan
Journalistikkstudenten holder seg daglig oppdatert på hva som skjer i opprinnelseslandet, og forteller at samtalene også har skapt kontrovers blant afghanerne.
– Flere av de jeg har snakket med synes ikke dette er helt riktig, og at delegasjonen som reiste til Oslo ikke er representativ for hele den afghanske befolkningen.
Andre ser det som en vei ut av den nåværende humanitære krisen som har rammet landet siden Talibans maktovertakelse.
– Folk flest er i vanvittig nød og fattigdom, og ser på mulig vestlig hjelp som sårt tiltrengt. Likevel frykter mange at denne hjelpen ikke vil komme til de mest trengende.
– Norge kunne heller gitt direkte hjelp
Frykten for humanitær katastrofe som argument for Norges initiativ til samtalene, har Shirzad lite forståelse for.
– Her har man brukt sju millioner kroner på et møte som heller kunne gått til direkte hjelp, som igjen kunnet hjulpet utallige vanlige afghanere. Jeg får ofte høre om nøden i landet. Norge kunne heller ha hjulpet vanlige folk via nødhjelpsorganisasjonene som er tilstedeværende i Afghanistan.
Selv har hun ingen større forhåpninger til samtalene.
– Samtidig håper jeg at jeg tar feil, og at dette på en måte kan hjelpe afghanerne ut av en fastlåst situasjon. For det er ingen tvil om at samtalene har svekket kreftene som står opp mot Taliban, og gitt sistnevnte mer legitimitet og større status.
– Samtaler kan brukes til propagandaformål
– Hva mener du vil være den beste metoden for å få Taliban til å anerkjenne flere rettigheter for kvinner?
– Vi kommer ikke utenom det faktum at vi må snakke med dem. Men vi er også nødt til å være bevisste på hva slags samtale vi skal ha, og hva slags tone vi skal overfor deres delegasjon. Om samtalene fører til at deres posisjon styrkes, vil det være uheldig. For da kan Taliban bruke samtalene til propaganda-formål og vise seg frem som “vinnerne”.
Skulle dette skje, vil det underminere andre politiske krefter i landet, mener hun.
– For da kan Taliban si at Vesten anerkjenner dem som landets legitime makthavere. Mer progressive politiske krefter, som blant annet vil ha mer fokus på kvinnerettigheter, kan få det tøffere i årene fremover.
– Vil være tydelige i våre forventninger til Taliban
Utenriksminister Anniken Huitfeldt kommenterte hensikten med møtene i en pressemelding:
– For å hjelpe de sivile i Afghanistan må det internasjonale samfunn, så vel som afghanere fra ulike deler av samfunnet ha dialog med Taliban. Vi vil være tydelige i våre forventninger til Taliban, særlig når det gjelder jenters skolegang og menneskerettigheter som kvinners deltakelse i samfunnet.
Huitfeldt selv, var ikke tilstede på møtene. Det var derimot Huitfeldts statssekretær i Utenriksdepartementet, Henrik Thune.
– Dette er ikke begynnelsen på en åpen og tidløs prosess. Vi kommer til å legge fram målbare krav som man kan følge opp og se om de leverer, sa Thune til NTB i forkant av møtene.
