En viktig og riktig dom

0Shares

Begge de to anket over både saksbehandling og straffeutmåling på stedet. Det blir deror opp til Høyesterett å vurdere om saken kommer opp til ny behandling.

Da lagmannsretten ble satt klokken 13:00 i dag, begynte lagdommer Jan Martin Flod med å lese opp domsslutningen. Både Jahr og Kvisler ble dømt etter straffelovens paragraf 233 første og annet ledd, til henholdsvis 18 og 17 års fengsel. De ble også dømt til under felles ansvar med Veronica Andreassen å betale Marit Hermansen 130000 kroner i erstatning og 200000 kroner i oppreisning. I praksis betyr dommen t Jahr og Kvisler har fått 18 år hver, fordi Kvisler allerede har fått ett år for et annet overfall.

Domsgrunner:

I dommen kommenteres både Jahrs og Kvislers oppvekst med tidlige konflikter med gjenger av utenlandsk opprinnelse. Dette legges ikke vekt på i formildende retning. Flod beskriver Jahrs rolle i miljøet som en “hangaround” som deltok på fester, konserter og en demonstrasjon utenfor den sørafrikanske ambassade. Han sier at Kvisler kom inn i miljøet gjennom kontakt med personer tilknyttet Viking, og at det ikke er holdepunkter for å si at Kvisler hadde noen lederrolle.

Retten anser det som bevist at både Jahr og Kvisler tok med seg stikkvåpen da de dro fra leiligheten i Martin Linges vei, og at de hadde til hensikt å skremme, plage og utøve vold mot personer av utenlandsk opprinnelse. Det er derimot ikke funnet bevist at det på dette tidspunkt var planlagt knivstikking og drap.

Videre legger retten til grunn at Andreassen sa fra til Kvisler da hun oppdaget Benjamin og H, og at Kvisler åpnet bildøren for Jahr.

“I fellesskap og som en samhandling foretok de en målrettet jakt med kniver der hensikten var å stikke”.

Kvisler tildelte etter rettens oppfatning et stikk i ryggen, og Jahr påførte deretter stikkene i brystet og i armen. Når det gjelder hva som skjedde på Åsbråten har retten i hovedsak vektlagt vitnet Hs forklaring.

Etter at de var kommet hjem ble det inngått en avtale om at Jahr skulle rømme landet, og de andre skulle legge skylda på ham. Her baserer retten seg på Jahr og Andreassens forklaringer, samt brevet Kvisler sendte Jahr i fengselet, der en avtale omtales.

Retten finner det “helt åpenbart” at det i denne saken foreligger rasistisk motiv, og sier dette er helt klart for begge de tiltalte. Dette begrunnes med at Benjamin ble valgt ut og angrepet fordi han var mørk i huden.

Retten finner videre grunn til å bemerke at rasistisk motiv må ansees som særdeles skjerpende også når det gjelder forsettelig drap.

Retten bemerker av lovens maksimumsstraff ikke benyttes ofte for overtredelse av paragraf 233, forsettelig drap, og at det i 2001 ble utmålt straffer på i gjennomsnitt 13 år og 6 måneder. Den nevner videre rasistisk motiv som et argument for en svært streng reaksjon, både utfra hensynet til den allmene rettsfølelse og som et signal til enkeltpersoner og grupper. Retten mener også at de tiltalte har utvist et “fast drapsforsett”, samt at handlingen var uprovosert, og at dette er skjerpende. Den viser imidlertid til manglende rettspraksis hva gjelder rasistisk motiverte drap, og finner på bakgrunn av høyesteretts praksis for andre skjerpende omstendigheter at 21 år ville være noe for strengt.

Når det gjaldt oppreisningen på 200000 kroner var retten delt, et mindretall mente oppreisningen utfra hva som tidligere er tilkjent for ikke-økonomisk skade, i dette tilfellet burde ligge rundt 150000 kroner. Det var imidlertid enighet om at det rasistiske motivet også her måtte tillegges vekt.

Riktig og viktig dom

Antirasistisk Senter mener det er svært viktig at retten så klart fastslår at drapet var rasistisk motivert.

– Det er et tydelig signal til både minoriteter og det høyreekstreme miljøet.

Nadeem Butt ønsker også å gi politiet honnør for det arbeidet de har gjort i denne saken.

– Både etterforskningen og det påtalemessige har vært grundig og raskt utført.