Foto: Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor
- Flerkulturelle barn plantet for fellesskapet i Drammen - 06.07.2025
- Tyskland og sentral-Europa kan bli «en egen festning» - 06.07.2025
- Ziad står opp mot regelendringer - 03.07.2025
I svaret sitt viser justisministeren til at det følger av utlendingsloven § 21 at politiet i forbindelse med håndheving av bestemmelsene om utlendingers innreise og opphold i riket kan stanse en person og kreve legitimasjon når det er grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger og tid, sted og situasjon gir grunn til slik kontroll.
– Utvelgelseskriteriene for utlendingskontroll skal aldri alene være at personen tilhører en bestemt etnisk gruppe eller religion, eller at personen har utenlandsk utseende eller slike kjennetegn. Politidirektoratet har i rundskriv 2001/021 gitt nærmere retningslinjer for politiets utøvelse av utlendingskontroll på territoriet.
Les også: Utrop-sak skaper politisk debatt
– Utvelgelseskriteriene for utlendingskontroll skal aldri alene være at personen tilhører en bestemt etnisk gruppe eller religion,
– Viktig for Kriminalitetsforebygging
Videre skriver han i svaret til MDG-politikeren:
– Politidirektoratet har gitt sentrale føringer til politidistriktene om økt antall utlendingskontroller. Kontrollene skal i større grad føre til både sentral og lokal oversikt over hvem som oppholder seg i riket. Utlendingskontroll er viktig også for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Aktiv kriminalitetsbekjempelse, herunder å hindre ulovlig innvandring og opphold skal foregå over hele landet som en del av politiets ordinære virksomhet. Dette innebærer at politiet utfører utlendingskontroll i sammenheng med andre typer kontroller i politidistriktet (knyttet til næringsvirksomhet, ordenstjeneste, trafikkontroll og lignende).
Les også: Raseprofilering – skjer det i Norge?
– Få klager
Ifølge Anundsen mottar politiet få klager over antatt diskriminering.
– I 2014 mottok politidistriktene og særorganene totalt 736 klager, hvorav 25 klager ble fremmet som tilfeller av antatt etnisk eller annen diskriminering. Dette utgjør litt over tre prosent av klagene. En fullstendig klagerapportering for 2015 foreligger ikke på nåværende tidspunkt.
– Jeg vil fremheve betydningen av at politiets personell skal møte den som kontrolleres med respekt og høflighet og at formålet med kontrollen skal kommuniseres på en god måte, avrunder justisministeren i svaret.
Les også: – Ja, raseprofilering er et norsk problem
