Får sjeldnere hjelp fra psykisk helsevern

Funn i ny rapport viser at somaliere føler seg ekskludert. (Illustrasjonsbilde)
Foto: Goeun Bae
Tilbudet i barne- og ungdomspsykiatrien benyttes sjeldnere av etniske minoriteter enn av barn med norskfødte foreldre.
0Shares

Flere studier har pekt på at barn og unge oppsøker det psykiske helsevernet sjeldnere enn voksne, noe gjelder både etniske nordmenn og minoriteter, melder forskning.no.

Resultatene ble presentert i juni under en større europeisk konferanse ved HiOA. Migrasjonshelse var tema for konferansen, som var arrangert av Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI).

Forskerne har analysert tall fra Norsk pasientregister i perioden 2008 til 2011. Dette har blitt koblet med individdata fra Statistisk sentralbyrå. Individdata er informasjon fra enkeltpersoner hentet fra spørreundersøkelser. Tallene omfatter over 1,5 millioner barn, unge og voksne opptil 29 år.

– Dette er ting vi lenge har trodd. Nå kan vi underbygge det med tall, sier forsker Dawit Shawel Abebe ved velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Fremdeles tabu
I Norge er det barn og unge med bakgrunn fra Polen, Bosnia, Somalia, Sri Lanka, Tyrkia, Pakistan, Irak og Vietnam som bruker tjenestene sjelden, med noen unntak. Til dels bruker også svenske og russiske ungdommer og unge voksne tjenestene sjeldnere.

Samtidig sees det fremdeles på som tabu å ha en psykisk lidelse eller psykiske problemer. Internasjonal forskning har påpekt at disse tabuene er større i enkelte innvandrerkulturer, og i Norge har en masteroppgave pekt på det samme. Dette kan være en annen grunn til at færre med innvandrerbakgrunn oppsøker tjenestene, ifølge Abebe.

– Jeg tror at åpen- eller lukketheten i opprinnelseslandet påvirker bruken av helsetjenestene. Noen innvandrere kan være redde for å miste kontakt med familiemedlemmer hvis de er åpne om problemene sine, mener han.