Foto: Illustrasjon
Hvilken bakgrunn har personer som frekventerer ekstreme, islamistiske miljøer i Norge før de blir radikalisert?
– Undersøkelsen bekrefter det eksisterende bildet av ekstrem islamisme i Norge som et multietnisk fenomen, preget av unge menn med lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet.
– Undersøkelsen avdekker imidlertid variasjoner i etnisk tilhørighet. Blant annet, er pakistanere og somaliere underrepresentert sett i forhold til størrelsen på disse minoritetene i Norge. 88 % av personene som er med i undersøkelsen har en annen etnisk bakgrunn enn norsk eller blandet etnisk bakgrunn. Disse personene har 30 ulike etniske tilhørigheter. Ingen etnisk tilhørighet utgjør derfor mer enn 12 % av utvalget. De åtte største gruppene er representert med 8 % -12 %.
– Enkelte minoriteter er overrepresentert og vil bli undersøkt nærmere for å avklare om dette er en reell overrepresentasjon eller skyldes mer tilfeldige forhold.
– Også konvertittene som utgjør 18 % er overrepresentert.
– 73% av personene i undersøkelsen har blitt radikalisert etter at Syriakonflikten startet.
– 61% av de som radikaliseres har innvandret til Norge i barndoms- og ungdomstiden.
– 17,5% har mistet en eller begge foreldre i løpet av barndom og ungdomstiden.
– Tallene for kriminalitet og frafall fra videregående skole indikerer at en stor andel av de undersøkte kan ha hatt en vanskelig oppvekst.
– Utbredelsen av psykiske problemer og lidelser er i utgangspunktet ikke mer fremtredende blant personene i undersøkelsen (21 %), enn i befolkningen generelt. Det er imidlertid grunn til å anta at undersøkelsen har store mørketall når det gjelder informasjon om psykiske lidelser.
– Undersøkelsen viser at mange sannsynligvis har en svekket tilhørighet til Norge og det norske samfunnet blant annet grunnet manglende arbeidsdeltagelse.
– Mannlige Syriafarere og returnerte skiller seg bare i noen grad fra menn som ikke har reist til Syria basert på de variablene vi har undersøkt.
– Fordi mange av de som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer har sosiale utfordringer, vil mange kunne fanges opp gjennom vårt samarbeid med andre etater. Basert på funnene i undersøkelsen bør forebygging fortsatt skje etter grunnprinsippene som generell forebygging av kriminalitet bygger på.
– Det er et stort potensiale for radikalisering også i fremtiden fordi det finnes mange flere ungdommer med de samme utfordringene og problemene som majoriteten i undersøkelsen har.
– Fordi undersøkelsen viser liten sosial variasjon er det mulig at det foregår radikalisering i miljøer som er mer ressurssterke enn de vi ser i undersøkelsen, uten at PST fanger dette opp.
