Foto: Claudio Castello
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Ovsjannikova, som har familie i både Russland og Ukraina, ble verdensberømt da hun avbrøt direktesendt TV-sending på hennes tidligere arbeidsplass, Kanal 1.
Hun sto bak nyhetsankeren og holdt opp en plakat med denne teksten:
“NO WAR
Остановите войну
не верьте пропаганде
здесь вам врут
RUSSIANS AGAINST WAR”
Stuntet førte til at hun i tråd med landets krigslovgivning, som forbyr russerne å omtale “militæroperasjonen i Ukraina” som krig, ble arrestert, og fikk en bot på 30.000 rubler.
Kirill Kleimenov, nyhetssjefen for Kanal 1, anklaget Ovsjannikova i en direktesending for landsforræderi.
Flyktet for egen sikkerhet
Ovsjannikova så seg i etterkant nødt til å flykte til Tyskland, og Berlin, hvor hun nå jobber for Die Welt.
Under årets utgave av Oslo Freedom Forum fikk hun den årlige Vaclav Havel-prisen for kreativ motstand, av Romanias eks-president Emil Contantinescu.
Under sin tale kom hun med kraftige utfall mot Russlands krigføring, og politikken landet har ført de siste årene.
– I 1998 var jeg journaliststudent. Jeg leste George Orwells “1984”, og tenkte dette er ikke en mulighet for framtidens Russland.
– Jeg tok feil. På 20 år har Russland blitt en totalitær stat. Nå blir folk forfulgt for å ytre «nei til krig». På 20 år har Putin knust de uavhengige mediene, og byttet dem ut med en løgnaktig propagandamaskin.
Skal frihetsverdiene vinne frem, så må Putin lide et nederlag i Ukraina, mente hun.
– Fordi jeg vet betydningen av å miste familie og hjem, slik millioner av ukrainske kvinner og barn har gjort. I de siste årene har Russlands propagandamaskin lært folk å hate Ukraina, USA og Vesten. Jeg gjorde det jeg gjorde fordi jeg vil at mine barn en gang skal kunne leve i frihet.
Frihet som glemt verdi
Stortingsrepresentant for Høyre, Mahmoud Faramand, som selv har flyktet fra Iran, ser det som viktig at temaer som frihet fremmes i diskusjonsfora som Freedom Forum.
– I store deler av verden er frihet en glemt verdi, og det er viktig at vi som bor i et land som har frihet og demokrati står på og fremmer denne verdidiskusjonen, som blant annet pressefrihet i Russland, sier han til Utrop.
At årets arrangement hadde et sterk fokus på krigen i Ukraina er en selvfølge.
– Ukrainas kamp er Vestens kamp. Kampen de tar handler om nasjoners rett til å ta egne valg.
Verdikamp mellom samfunnsmodeller
– Kan motsetningsforholdet som finnes i Ukraina-konflikten, mellom en autoritær og en mer frihetsrettet modell, også finnes i andre sammenhenger, som Iran?
– En kan finne klare likheter, i måten de styrende krefter slår hardt ned på sivile friheter, som forsamlings- og ytringsfriheten, og hvordan man tviholder på et informasjonsmonopol, for å lettere kunne styre samfunnsopinionen, også med bruk av feilinformasjon og falske nyheter.
– Hvordan ser du dette i vestlig kontekst, siden stadig flere mener at også frihets- og demokrativerdiene er på retrett?
– Vi kan si at dette er en global trend, hvor frihet, demokrati har svekket oppslutning. I Norge er dette en ganske annen diskusjon, hvor ytringsfriheten står fortsatt sterkt. Vi ser jo også store forskjeller mellom Norge og USA når det gjelder debattklima, og hvordan den særegne norske modellen med høy samfunnstillit er utslagsgivende, og hvor denne tilliten mellom folk også er blitt svekket andre steder. Enn så lenge har vi i Norge vært rause og disiplinerte, og hatt ærlige, sterke og redelige debatter om ulike temaer som kan skape sterkere polarisering. I USA er det annerledes. Når mistillit blir mer fremtredende er også feilinformasjon og forvitring av demokratisk diskurs noen av følgene.
Global frihetskamp fortjener mer oppmerksomhet
Norsk-kurdiske Seyran Khalili var også tilstede under arrangementet, som nestleder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold). Hun sier årets utgave av Freedom Forum var særlig viktig med tanke på situasjonen Europa er i, og savnet mer tilstedeværelse av norske hovedstrømsmedier og politikere.
– Når frihetskjempere og aktivister som betaler en høy pris for å kjempe for sine rettigheter, særlig retten til ytringsfrihet og grunnleggende menneskerettigheter, er til stede i Norge, så bør Norge også støtte opp offisielt, sier hun til Utrop.
At konferansen er preget av krigssituasjonen i Europa, ser hun som en ikke helt riktig situasjonsbeskrivelse.
– Fordi det har vært krig i verden hele tiden, særlig i andre verdensdeler, og det pågår fortsatt i mye større grad enn det som foregår i Europa. Mennesker blir torturert, drept og mishandlet, men fokuset har ikke vært så stort inntil Europa fikk oppleve det på nært hold. Vi har fått enorm oppmerksomhet og det er det riktige; å gi oppmerksomhet til krigsofre, og krigsrammede land og deres pårørende som rammes. Jeg støtter ikke noen form for krig, og det er riktig å gi oppmerksomhet til krigsofre, men samtidig er jeg skuffet over at vi ikke har gitt den samme oppmerksomheten tilsvarende i andre situasjoner.
Oppbygging av fred i utrygge verdensdeler
– I år som ellers er det mange innledere med mangfoldig bakgrunn, og fra hele verden. Er dette noe norske forumer kan lære mer av?
– Norge er et lite land, og med dette forumet som tar sted i Oslo er det et stort skritt for utviklingsarbeidet som Norge også gjør internasjonalt.
– Vi har mye å lære av andre land og kulturer som vi bør ta med oss videre, nettopp fordi disse hendelsene faktisk skjer oftest hos andre landegrenser, sier LIM-styremedlemmet.
– OFF er ikke basert på problemer som har oppstått i trygge stabile land som Norge, formålet er å ta opp menneskelige problemer i utrygge land og da er det veldig viktig at vi deler, erfarer og klarer å ha forståelse med de rammede menneskene fra de landene det gjelder for å kunne forebygge resiliens mot overgrep, samtidig forstå samfunnssikkerhet og hvordan globale situasjoner treffer oss i vårt nærområde. Norske forumer kan lære av erfaringene og historiefortellingene som gis av de som er berørt. Hver eneste historie som er blitt fortalt av deltakere i paneler, diskusjoner og presentasjoner er unike og på sin måte viktig å lære av, slik at vi kan sammen forstå og sette ord på det.
