Kafé- og gårdsarbeid som integreringsprosjekt

Skotske Andy Drummond sammen med flyktningkvinner mens de lager mat fra det som er samlet fra gården.
Foto: dyperoetter.org
På gården Reppe Søndre utenfor Trondheim, hjelper nyankomne flyktninger til med gårds- og caféarbeid.
175Shares

I samarbeid med Kvalifiseringssenter for innvandrere (INN), Voksen Opplæring (TROVO), NAV og gården Reppe Søndre, tilbyr Dype Røtter praksisplasser for flyktninger i Norge. Språkkunnskaper i kombinasjon med jobbtrening er sentralt i Dype Røtter. Organisasjonen støtter nylig ankomne flyktninger i Trondheim til å bli bedre integrert og oppfylle deres potensial i Norge.

Jobbprosjektet er spesielt fokusert på arbeid med kvinner. Deltakerne jobber med Dype Røtter to dager per uke i en periode på seks måneder på åkeren eller i gårdsbutikker og kaféen.

Leder for prosjektet, Andy Drummond, er selv innvandrer fra Skottland, og tenker det er lett å kjenne seg igjen i de nyankomne.

– Hovedmålet vårt er å utvikle flyktningenes ferdigheter og kompetanse som gjør dem i stand til å oppnå betalt arbeid i Trondheim.

Han har fra før av erfaring med sosialt entreprenørskap, og jobbet innenfor bærekraft og miljø i Skottland i 17 år før han flyttet til Norge i 2016. Han har tidligere hatt en karriere i det nasjonale helsevesenet hvor han jobbet med mental helse for voksne.

Høster grønnsaker og poteter

For ham er dette også et prosjekt med fokus på klimaendringer.

– Gårdsbruk med fokus på klima er aktuelt når vi tenker på en god del flyktningers situasjon. Klima kommer til å bli mer aktuelt når det gjelder de kommende fluktkrisene. Stadig flykter fra klimautsatte områder, grunnet krig og ressursmangel.

Flyktningene på gården Reppe Søndre høster korn, grønnsaker og poteter, og hjelper til i kaféen.

– I samarbeid med gården Reppe Søndre, lager vi sunne retter med ingredienser vi har dyrket på åkeren, og selger ferske råvarer fra andre små lokale produsenter.

– Finansieringen kommer fra IMDi, NAV og Trondheim kommune. Vi jobber gjennom flere sektorer, og der viktigheten av å involvere de ulike instansene, og flyktningene selv.

En av utfordringene med slike prosjekter er at flyktninger, spesielt kvinnelige, sliter med å komme inn i jobbmarkedet eller praksis.

– Vi har å gjøre med den gruppen som sliter mest i et høykostnadsfokusert jobbmarked som det norske. Innvandrere og flyktninger, og spesielt lavutdannede og analfabete. Noen går fra en praksisjobb til en annen. Andre går på NAV-tiltak.

Språkfokus

– Skal flyktningene utdannes til å bli gårdsarbeidere?

– Fokuset vårt er på språk, at de lærer godt nok norsk, slik at de får bedre sjanser i jobbmarkedet. I tillegg handler dette om aktivisering. Om de skulle utvikle genuin interesse i gårdsdrift, søke seg inn i jobber og få en fot inn i landbruk så er det ekstra gjevt.

I 2020 hadde man de første personene på plass, som fikk språkopplæring i norsknivå 1 og 2. I andre året hadde man to i kaféen, og åtte på gårdsdriften.

– I løpet av sommeren kunne vi også gi deltidsarbeid på midlertidig basis til en av våre deltakere som startet i 2021.

– Har samarbeidet med IMDi, NAV og kommunen fungert frem til nå?

– Sålangt vil jeg si ja. Vi er på tredje året, og jeg håper vi kan fortsette å videreutvikle oss. At vi kan fortsette å kunne tilby stillinger som er mer på flyktningers vilkår. Vår nåværende suksessrate med å få folk ut i lønnet arbeid er omtrent 35 prosent, men målet vårt er at dette skal være over 50. Vi føler at vi har fått rom til å utfolde oss i og vokse som prosjekt. Og vi håper også at flere enn tredjedelen kommer inn på jobbpraksis andre steder.