- Urban Legend ute med ny sesong - 07.12.2024
- Funksjonsvarierte Amir hetset: – Ingen grep inn - 06.12.2024
- – I strid med Flyktningkonvensjonen å skjule sin religionsutøvelse - 05.12.2024
Legene Svein Aarseth, Torbjørn Sund, Lil-Sofie Ording Müller og Johan Bring konkluderer slikt i et innlegg i Tidsskriftet for Den norske Legeforeningen.
Verktøyet BioAlder oppgir et sannsynlig intervall for kronologisk alder gitt grad av skjelett- og/eller tannmodning, hevder de.
– I praksis mener vi Utlendingsdirektoratet (UDI) og domstolene har tolket disse sannsynlighetene som absolutte. Det er statistisk uriktig og potensielt alvorlig når man ikke kjenner aldersfordelingen i den testede populasjonen. Resultatet kan bli feilklassifisering, både av barn som voksne og voksne som mindreårige.
I rundskrivet UDI 2020 – 007 Enslige mindreårige asylsøkere og aldersvurdering heter det:
«For å anmode om en aldersundersøkelse må det foreligge konkret tvil om personen er over eller under 18 år. (…) Hvis det ikke er sannsynliggjort at søkeren er mindreårig vil alderen normalt settes til 18 år».
Feilslutning
Legene ser dette som en statistisk feilslutning, da posttestsannsynlighet varierer med alderssammensetningen i gruppen som testes.
– Korrekt tolkning av resultatene fra BioAlder vil være analog med vurdering av en diagnostisk test, der positiv prediktiv verdi for testen vil variere med prevalensen i populasjonen. Tester man i en lavprevalent befolkning, som f.eks. ved screening, kan andelen falskt positive i visse tilfeller være høyere enn sanne positive.
Legene skriver videre at UDIs praksis er å tolke et resultat fra BioAlder som at det er 87,5 % sannsynlighet for at søkeren er 18 år eller eldre.
– Når en asylsøker er testet, får UDI presentert resultatet fra BioAlder som 75 %- og 95 %-konfidensintervaller for søkerens kronologiske alder. Hvis nedre grense for det angitte 75 %-konfidensintervallet for alder går ved 18 år, er det bare 12,5 % av konfidensintervallet som ligger under 18 år, mens 87,5 % av konfidensintervallet ligger over myndighetsgrensen.
Gjort sammen med OUS
Verktøyet som UDI bruker i arbeidet med å fastsette alderen til unge asylsøkere, ble vist frem av Oslo universitetssykehus i 2017.
En ekstern referansegruppe kom med innspill og tilbakemeldinger underveis i arbeidet med å utvikle den nye metoden. Gruppen besto blant andre av Redd Barna, Senter for medisinsk etikk (UiO), Norsk Barnelegeforening og NOAS.
– Samtlige land i Norden bruker aldersundersøkelser, og vi trenger dette verktøyet for å fastsette alder, ikke minst av hensyn til asylsøkerne selv, så barn blir vurdert som barn, og voksne ikke havner i mottak med mindreårige. Den nye metoden er ikke 100 prosent sikker, men den er per i dag det mest vitenskapelige og objektive verktøyet vi har, sa avdelingsdirektør Hanne Jendal i UDI.
Får konsekvenser
Ifølge henne er artikkelen grundig, og viser hvordan myndighetene baserer sine vedtak på en usikker metode, selv om dens svakheter er blitt påpekt gjentatte ganger.