– Uakseptabel henleggelse

Førsteamanuensis Lars Gule er kritisk til henleggelsen av imam Noor Ahmad Noors antisemittiske ytringer.
Foto: Grazyna Skarpås
Henleggelsen av saken om Imam Noor Ahmad Noor antisemittiske ytringer får sterk kritikk fra førsteamanuensis Lars Gule ved OsloMet.
171Shares

“Uakseptabelt”, kaller han henleggelsen fra politiet i saken, på sin Facebook-side.

Innlegget fra den nå eks-imamen ved Minhaj Ul-Quran i Drammen ble opprinnelig skrevet på urdu, og slik lyder oversettelsen:

«Hitler etterlot noen jøder slik at verden kunne se hvor ond denne nasjonen er. Og hvorfor det er nødvendig å drepe dem»

Noor ble anmeldt av Antirasistisk Senter og drammenser Hans-Christian Holm, skriver Dagavisen Fremtiden.

Oppmerksomheten førte til at Noor ble avskjediget fra sin stilling som imam, og innlegget på Facebook-profilen hans ble slettet.

Henlagt

Ifølge Dagsavisen Fremtiden ble saken henlagt 20. mai i år.

– Siden saken er henlagt betyr det nok at politiet har ment at uttalelsene til imamen var innenfor ytringsfriheten, sier politiinspektør Dag Lyngås til avisen.

Lars Gule i OsloMet reagerer med skuffelse og beklagelse på henleggelsen.

– Det er problematisk at klart antisemittiske ytringer får passere uten reaksjon fra påtalemyndighetene. Ikke minst i lys av riksadvokatens tidligere rundskriv om å prioritere hatefulle ytringer. En ytring som sier det kan være nødvendig å drepe jøder, senker selvsagt også terskelen for å oppfordre til drap på svarte, muslimer og romfolk, sier han til Utrop.

– Det er også viktig å huske at hatefulle ytringer også impliserer en trussel mot noen, en person eller en gruppe. Det er grunn til å minne om dommen mot islamisten som mente det var tillat å drepe Abid Raja på grunn av hans tro – det vil si hans tolkning av islam. At den angivelige trusselen også var en hatefull ytring, er det ingen tvil om. Så hatefulle ytringer og trusler henger tett sammen. De antisemittiske ytringene kunne vært vurdert som trusler  og bør nå som saken blir påklaget, også vurderes som det.

Ulike grunner

– Hva tror du kan være grunnen til henleggelsen?

– Det er mange grunner til at anmeldte saker blir henlagt. Ofte handler det om «bevisets stilling» eller «intet straffbart forhold». Jeg er usikker på om det har kommet noen begrunnelse i denne saken. Det kan ha spilt inn at ytringene ble avlevert et par år før de ble oppdaget og anmeldt. Uansett er det et problem at politiet har mye å gjøre og prioriterer hardt. Dermed kan det fort bli henleggelser på et for spinkelt grunnlag. Da hever man terskelen for å etterforske skikkelig og å ta ut tiltaler i saker etter straffelovenes § 185 – eller § 263 om trusler.

– Det skal likevel legges til at det kan finne holdbare juridiske grunner i en helhetsvurdering, som at saken er gammel, at individualpreventive hensyn ikke krever tiltale, at uttalelsene kan være straffbare, men ikke straffverdige – kanskje fordi de har nådd få. Hvis slike momenter har vært del av avgjørelsen om å henlegge, er det viktig at dette kommer fram. For når en jurist bruker sitt faglige skjønn til å levere en avgjørelse i en sak, må dette kunne begrunnes på en solid måte.

Uforsvarlig ytring

– Er det imamen sa innenfor ytringsfrihetens grenser, eller hat?

– Nei, imamens uttalelser på Facebook er ikke innenfor ytringsfrihetens grenser. Dette er uttalelser som er kvalifisert krenkende – og altså også truende. Her burde det vært reagert. Selv om det anmeldte forholdet lå tilbake i tid.

– Om det går innenfor hat og hets mot folkegrupper, hvorfor ble saken likevel henlagt?

– I tillegg til det ovennevnte om et overarbeidet politi som gjør harde prioriteringer av hva som skal etterforskes og eventuelt få en straffereaksjon, frykter jeg at en del politijurister mangler historisk og samfunnsmessig kompetanse. Med det mener jeg at de ikke forstår hvor alvorlige slike rasistiske ytringer er for den gruppen som rammes.

Sårbar gruppe

Gule legger til at norske jøder er en liten og utsatt gruppe, med holocaust som en nærværende erfaring.

– Det er fullstendig galskap å overse denne konteksten når man skal vurdere hva som er en straffbar antisemittisk ytring. Når vi i tillegg vet at jødiske menigheter mange steder i verden, ikke minst i USA, har blitt utsatt for voldelige angrep, bør det ikke være vanskelig å forstå at hatefulle ytringer får en spesielt sterk effekt blant norske jøder. Det er derfor sammenhengen mellom ytring og trussel må vurderes i saker som dette.

Han etterlyser en bredere kompetanse hos politijuristene som skal avgjøre slike saker.

– Og dersom de ikke selv har den nødvendig ikke-juridiske kompetansen som må med i den samlede vurderingen, må de i større grad innhente sakkyndige vurderinger. For eksempel fra folk ved HL-senteret. Det er i alle fall å forvente at den nye vurderingen får en omfattende og solid begrunnelse, uansett hva politijuristene i Drammen kommer fram til.

Senker terskelen

– Kan henleggelsen føre til at jøder og andre minoriteter ikke anmelder flere slike ytringer?

– Ja, for ved å heve terskelen for etterforskning og straffereaksjon, vil mange oppleve det som håpløst å anmelde. Ingen ting skjer likevel. Dette er farlig og uønsket, jmf. Riksadvokatens skriv om hatkriminalitet. Og når terskelen heves for å etterforske, senker man jo terskelen for hva som kan ytres av hat og trusler. Med andre ord har politiet et dobbelt ansvar her. De skal selvsagt reagere i den enkelte saken, men ikke minst fordi dette kan ha en allmennpreventiv effekt.

Fritt frem for hatytringer

Henleggelse av saken viser at det per i dag er fritt fram for antisemmitiske ytringer, skriver Ervin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn, i et innlegg i Drammens Tidende.

– Vi får ingen rettspraksis uten domfellelser, ifølge forstander i Det mosaiske trossamfunn, Ervin Kohn.
Foto : Kari Bye

– Riksadvokaten oppfordret for noen år siden påtalemyndighetene om å prioritere hatefulle ytringer, samtidig som han ba om flere anmeldelser. Hvorfor har påtalemyndigheten berøringsangst for antisemittisme?

Kohn fremhever at Riksadvokaten kan pålegge Statsadvokaten å se på denne saken på nytt.

– Vi får ingen rettspraksis uten domfellelser, og vi får ingen domfellelser uten tiltaler. Den eneste presedens vi har per i dag er at det er fritt frem for antisemittiske ytringer.