– Utfordrende med holdningsendring

Zuzana Boselova (t.v) og Zuzana Weberova i Milan Simiecka Foundation har å årevis bistått flyktninger, asylsøkere og migranter.
Foto: Claudio Castello
(Utrop i Slovakia): Organisasjonen Milan Šimečka Foundation er Slovakias eldste NGO på innvandringsfeltet. Tilværelsen er preget av kamp om midler og for å endre folks syn på nyankomne.
7Shares

Organisasjonen ble stiftet i 1991, to år etter de politiske endringene i landet, og er en av de eldste organisasjonene i det humanitære feltet.

– Vårt hovedområde er menneskerettigheter og minoriteters situasjon i Slovakia, sier nestleder Zuzana Weberova til Utrop.

Navnet kommer fra den tsjekkiske dissidenten og forfatteren Milan Simiecka, som ble forfulgt under kommunistregimet i Tsjekkoslovakia, og som regnes som menneskerettsforkjemper.

Flerkulturelt magasin

Weberova og daglig leder Zuzana Boselova viser stolt et tykt magasin, kalt Fuzjn, som er landets eneste med fokus på å intervjue folk med flukt- og innvandrerbakgrunn.

Flerkulturelle slovakere intervjues i magasinet Fuzjn, som stiftelsen er med på å støtte.
Foto : Claudio Castello

– Vi støtter festivalen som årlig utgir bladet, og har til sammen tre store prosjekter. Vi samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter. Fuzjn ser vi som et viktig tiltak, som synliggjør grupper vanlige slovakere, særlig de som bor utenfor de store byene, ikke har mye kontakt med, og innser møtepunktpotensialet.

Rom-skoler

I motsetning til vestlige EU-land er innvandring av ikke-vestlige minoriteter et nytt fenomen i landet, sett bort fra den største ikke vestlige innvandrergruppen, vietnameserne.

– Under kommunismen kom de til Tsjekkoslovakia som gjestearbeidere og studenter, og store deler av tredjegenerasjonen regnes som så å si fullverdig integrert. Flere slovakisk-vietnamesiske miljøer har startet en prosess hvor de håper å få offisiell anerkjennelse som en nasjonal minoritet.

Landets største minoritetsgruppe, rom-folket, har lenge slitt med ekskludering. Siden oppstarten har NGOen derfor jobbet med skoleprosjekter.

– Vi jobber spesielt med rom-skoler, og i prosjekter hvor de knyttes sammen til skoler for majoritetsslovakere. Vi er nødt til å jobbe for holdningsendring, fra starten, fordi dette har vist seg å være den største utfordringen. Klarer vi dette skaper vi gode og trygge rom.

Endret flyktningsyn

I 2015, under flyktningkrisen, endte syrere og afghanere med å bli i landet, mens det store flertallet valgte heller å reise videre til vestlige EU-land.

– Enkelte har greid seg godt, og lært seg språk og kulturen å kjenne. Men de har store utfordringer, spesielt på jobbmarkedet og for å skaffe seg bolig.

Landets daværede regjering vakte oppsikt med uttalelser om at man “kun ville ta imot kristne syrere”.

– Vi ser nå at dette har endret seg i lys av krigen i Ukraina, og den store flyktningstrømmen som kom til Slovakia. Folk har blitt mer “flyktningvennlige”, siden man har et annet syn på ukrainere. Folk ser dem som naboer og ser på kulturlikhetene. Krigen har også gjort at vi også får mer å gjøre med ukrainske flyktninger i vårt dagligvirke.

Norsk støtte

Flere av prosjektene får norske støttemidler, noe som får stor betydning, mener begge.

– Uten EU-finansiering og norske EØS-midler kunne vi ikke drevet skoleprosjektet eller kulturtiltakene. Når prosjektene ender er vi også nødt til å søke på nytt. For oss er dette et stadig strev.

Siden Slovakia ikke regnes som et innvandringsland, har landet heller ikke satset nok ressurser på integreringspolitikk heller, ifølge begge.

– I flere år har man snakket om å få til eget statsdepartement som tar seg av feltet, slik tilfellet er i de fleste vestlige land, hvor man har integreringsministre. Frem til nå er det sosiale myndigheter som har ansvaret for integrering og inkludering av asylsøkere, flyktninger og innvandrere. Skal vi få til en bedre politikk på feltet vil dette være et skritt i riktig retning.

Saken er del av Utrops studietur i landet, gjennomført med EØS-midler