Ny rapport avdekker fordommer og hatprat mot nasjonale minoriteter

Flere var samlet nylig da Oslo kommune holdt fagmøte om haytringer mot nasjonale minoriteter.

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har sammen med KIFO kartlagt nordmenns holdninger til samer og andre nasjonale minoriteter i Norge i en fersk rapport.

Tallene viser at nasjonale minoriteter også rammes av hatytringer, ifølge rapporten:

– To tredjedeler av respondentene oppfatter at befolkningen har et negativt syn på romer og romani/tatere, mens mellom fem og elleve prosent oppfatter det samme om jøder, samer, kvener/norskfinner og skogfinner. De antatte årsakene til negative synspunkter varierer avhengig av gruppe, men knytter seg ofte til stereotypier, fordommer og kunnskapsmangel.

Om hatprat skriver rapporten:

– Hatprat aksepteres i størst grad når det er rettet mot romer og romani/tatere (ti prosent), men også av flere når det er rettet mot samer (sju prosent) og kvener/norskfinner (fem prosent). Ytringene aksepteres i større grad av menn enn kvinner, blant personer med lav utdannelse vs. høy utdannelse og av personer som opplever egen kontakt med gruppen som negativ.

Urovekkende situasjon

Sannhets- og forsoningskommisjonens leder Dagfinn Høybråten sier blant annet at undersøkelsen tyder på en urovekkende forekomst av fordommer, diskriminering og hatefulle ytringer.

– Kommisjonen har møtt tusenvis av mennesker og samlet inn mer enn 600 personlige historier om den hardhendte fornorskningen og urett som samer, kvener og skogfinner har opplevd. Vi gjenkjenner sporene av denne assimileringspolitikken i det bildet undersøkelsen fra NIM tegner, sier han i en kommentar til NTB.

Rådet for flerkulturelle minoriteter i Oslo har på sin side valgt å ha en fagdag for å ta opp rapportfunnene, og andre tilknyttede problemstillinger.

– Oslo skal være en by for alle. Nasjonale minoriteter og urfolk rammes av hatefulle ytringer og handlinger både ute i samfunnet og på sosiale media. Hatytringer er et samfunnsproblem som krever felles innsats og flere ulike tiltak for å bekjempe. Vi ser at de planene og rapportene som finnes i Oslo i dag ikke dekker utfordringene til denne gruppen, skriver rådet i en pressmelding.

Kunnskapshull må tettes

Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, var en av de som talte under fagdagen.

Hun mener rapport supplerer kartleggingen KIFO gjorde for Oslo kommune som viser at mange i Oslo opplever rasisme og diskriminering i møte med kommunale tjenester og i møte med kommunen som arbeidsgiver.

– En svakhet ved rapporten er at den i liten grad sier noe om erfaringene til urfolk og nasjonale minoriteter. Det kunnskapshullet må vi tette. NIM dokumenter at kunnskapen om samer og nasjonale minoriteter i befolkningen er lav og at mange har fordommer mot minoriteter – og da spesielt  mot romfolk og romani/tatere.

Dette må vi gjøre noe med, fremhever byråden.

– Vi har nå et bedre kunnskapsgrunnlag for den jobben vi må gjøre for å fremme aksept, respekt og anerkjennelse for mangfold og minoriteter. Rapportene gir oss et godt grunnlag for å følge opp de handlingsplanene vi har for å motvirke hatefulle holdninger og ytringer.  Det å sørge for at Oslo er en by fri for diskriminering og at vi gir innbyggerne våre likeverdige tjenester er en viktig oppgave byrådet.

Vil ta med seg innspill

– Hvordan vil kommunen jobbe utfra de tiltakene som er foreslått under fagmøtet? 

– Vi tar med oss innspillene fra møte inn i oppfølgingen av handlingsplanen mot hatefulle ytringer og holdninger. Blant tiltakene i planen er bevisstgjøring om lederansvar i kommunens bydeler og etater, og opplæring av ansatte om mangfold og inkludering. Det skal utarbeides en veileder for bydeler og etater om aktivitets og redegjørelsesplikten i diskrimineringsloven. Skoler og fritidsklubber skal tilbys ressurser i det holdningsskapende arbeidet gjennom veiviserprogram med samiske og jødiske veivisere. Rådet for flerkulturelle minoriteter representere et tilfang av erfaringer og kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter som er viktig for byrådet å ha med i vårt videre arbeid.

Kunnskap og økt bevissthet

Aida Kreso, spesialrådgiver i Oslo kommune, sier til Utrop at fagdagen handler om at man skal få mer kunnskap og økt bevissthet om nasjonale minoriteter og urfolk som bor i Oslo.

– En stor andel av innbyggere som tilhører nasjonale minoriteter og urfolk bor i Oslo, men de er ofte ikke tatt med i rapportene og handlingsplanene. Ofte mangler kommuneansatte nok kompetanse i møte med disse gruppene.

Å fokusere på de ulike gruppenes situasjon og utfordringer med diskriminering er viktig, ifølge henne.

– Vi trenger helt klart en kompetanseheving, og mer fokus på hatytringene og diskrimineringen som disse gruppene møter i vår egen by, og resten av landet.

Gir grunn til bekymring

Situasjonsbeskrivelsen gir også leder i Rådet for flerkulturelle minoriteter, Noziswe Baqwa, grunn til bekymring.

– Handlingsplaner må følges opp av politisk handling, sier Nosizwe Baqwa, leder i Rådet for innvandrerorganisasjoner (Foto: Claudio Castello).
Foto : Claudio Castello

– Vi ser at negative holdninger til minoriteter og sápmi-folk øker. Vi tenker dette handler om ignoranse og mangel på kunnskap om realitetene til de fem nasjonale minoriteter og deres levde liv i dette landet, deres historiske forankring og selvfølgelig også urfolkets situasjon.

Rådet er svært opptatt av handlingsplanen mot diskriminering og rasisme som har blitt utarbeidet av Oslo kommune

– Handlingsplanen ligger høyt på våre prioriteringer, og fagmøter som denne, skal belyse urfolkets og nasjonale minoriteters situasjon.

Hverdagsrasisme og tilskuer-effekt

Under NIMs presentasjon av rapporten tok man også tilskuer-effekten, den psykologiske implikasjonen av å være tilskuer til rasistiske krenkelser, herunder hatytringer.

Ifølge Baqwa har andre land en fordel når det gjelder håndtering av tilskuer-effekt i slike situasjoner.

– I Norge har vi ikke de samme ressurser og muligheter for å lære seg håndtering av hverdagsrasisme, slik at vi ikke blir apatiske og kan motvirke slik oppførsel. Realiteten er slik at når man er vitne til en traumatisk hendelse så utviskes følelsen av ansvar. Forskning viser til motstrategier. Jeg tenker dette er noe Oslo kommune burde kunne sett nærmere på.

Uenighet om hatytringer

– I dagens polariserte debattklima er det også sterke uenigheter i hva folk subjektivt ser på som en hatytring. Hvordan kan vi gå videre?

– En ting er lovverket, for det er helt tydelig begrensninger på ytringsfriheten, og hatytringer som går på nasjonalitet, etnisitet, kjønnsidentitet, religion og funksjonsgrad, blant annet. Hvis man tenker på ytringer på en skala fra en til ti, er de fra en til åtte også skadelige, selv om de kan tolkes som lovlige.

Hun tror fokuset bør ligge på motarbeidelsen av rasistiske og diskriminerende holdninger.

– Vi må spesielt jobbe politisk og på arenaer som skolene, og løfte opp dette som et samfunnsproblem.

Handlingsplaner må etterfølges av handling

Lokale og nasjonale handlingsplaner som NIM har foreslått på feltet kan sette en viktig presedens, ifølge Baqwa.

– Samtidig må gode handlingsplaner etterfølges av konkret politisk handling. Handlingsplaner alene fører ikke holdningsendringer. Vi trenger flere fagmøter, flere treffarenaer hvor folk kan lære sammen.