Utenlandske forskere gir bedre kjønnsbalanse

Av
Claudio Castello
-
Ny forskning viser en sammenheng mellom internasjonalisering og kvinner i toppstillinger i akademia.
Foto: (Illustrasjonsbilde) Kampus Production
– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker i NIFU, Kaja Wendt.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Funnene Kaja Wendt refererer til, og som viser en sammenheng mellom internasjonalisering og kvinner i toppstillinger i akademia, kommer frem i en artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Scientometrics, ifølge nettstedet Kifinfo.

Hovedfunnet deres er at det er en sammenheng mellom internasjonalisering og en voksende andel kvinner i toppstillinger i akademia.

Tallmaterialet er hentet fra Forskerpersonalregisteret og befolkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og de tre medforfatterne har særlig sett på utviklingen i perioden 2007 til 2018.

– Internasjonal rekruttering har faktisk bidratt positivt til kjønnsbalansen i Norge, ifølge forsker Kaja Wendt.
Foto : nifu.no

– Analysen er kvantitativ, og vi ser på endring over tid for å avdekke mønstre. At startpunktet ble 2007 handler om at det var oppstartsåret for mangfoldsstatistikken som vi tok utgangspunkt i. Vi kjenner faktisk ikke til andre studier som har sett på internasjonaliseringens innvirkning på kjønnsbalansen på et så detaljert nivå som vi gjorde, sier Wendt til Kifinfo.

Flere kvinner med utenlandsk bakgrunn

Wendt har sammen med to andre forskere sett på universitetene og høgskolene (UH-sektoren), og tatt utgangspunkt i hvor mange av forskerne som har innvandrerbakgrunn, definert som personer født utenfor Norge med to utenlandske foreldre.

Statistikken viser en parallell økning i internasjonal rekruttering og i kvinneandelen i toppstillinger ved UH-institusjonene i Norge.

– Internasjonal rekruttering har faktisk bidratt positivt til kjønnsbalansen i Norge på de fleste feltene som er analysert, særlig i de første periodene.

Wendt forklarer at innenfor samfunnsvitenskap, matematikk og naturfag og teknologi var det bedre kjønnsbalanse for «utenlandske» enn «norske» professorer. I medisin og helsefag var det like mange kvinner som menn, mens bildet var omvendt innenfor humaniora.

– Jeg tror mange, inkludert oss som står bak denne artikkelen og har jobbet med NIFUs balanseprosjekt, hadde en forestilling om at internasjonalisering i akademiske toppstillinger i hovedsak handlet om menn.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER