Hellas anklages for heksejakt mot mennesker som hjelper asylsøkere

Situasjonen for migranter i Hellas har blitt stadig forverret. Nå anklages myndighetene for heksejakt mot organisasjonene som hjelper overnevnte.
Foto: Flickr.com
Den greske juristen Evgenia Kouniaki bisto i sommer en gruppe syriske asylsøkere som endte opp i limbo på den gresk-tyrkiske grensen. Det har straffet seg.
73Shares

Kouniaki hadde aldri trodd at saken skulle føre til at hun skulle ende opp med å forlate den frivillige organisasjonen hun jobbet for i protest mot det hun mener er press fra greske
myndigheter.

Men i Hellas er det ikke bare Kouniaki som har opplevd å måtte jobbe under stadig vanskeligere forhold fordi regjeringen i Aten er fast bestemt på å få redusert antall asylsøkere som ankommer landet fra Tyrkia.

Helt siden 2019 – da høyrepartiet Nea Dimokratia overtok makten fra den venstreorienterte Syriza-regjeringen – har menneskerettsgrupper fått stadig vanskeligere arbeidsvilkår. Det har ført til at flere av dem har gitt opp og avviklet arbeidet.

Stadig færre hjelpere

Ifølge Kouniaki var det tidligere nærmere ti personer i grenseregionen Evros som hjalp ofre for den omstridte «pushback»-taktikken som Hellas anklages for.

– Nå blir vi færre og færre, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Uttrykket «pushback» innebærer at potensielle asylsøkere blir tvunget tilbake over grensen selv om de i henhold til folkeretten har rett til å søke asyl i landet de er kommet til.

Greske myndigheter avviser anklagene om at de presser mennesker tilbake til Tyrkia, enten det er i Egeerhavet eller på fastlandet nordøst i landet.

Men i sommer ble landet dømt for praksisen i Den europeiske menneskerettsdomstolen, og Hellas har ikke anket dommen.

Rettsforfølges

Om lag 50 hjelpearbeidere er for tiden siktet i forbindelse med at de har hjulpet flyktninger og migranter. Utviklingen er den samme som i Italia, som også har kriminalisert hjelp til
potensielle asylsøkere.

– Greske myndigheter driver en heksejakt ikke bare på flyktninger, men også på hjelperne deres, het det i en uttalelse fra 16 menneskerettsgrupper i oktober.

Blant organisasjonene som signerte oppropet, var Refugee Support Aegean (RSA), Det greske flyktningrådet og Det greske menneskerettsforbundet.

Der ba de greske myndigheter slutte å «undergrave og demonisere» organisasjoner som hjelper flyktninger og migranter.

Verbale angrep

Samtidig som greske myndigheter avviser kategorisk at de driver med «pushback», er de verbale angrepene mot alle som hjelper asylsøkere, trappet kraftig opp.

– Som greker ville jeg ikke arbeidet for en frivillig organisasjon som undergraver nasjonale interesser, sa innvandringsminister Sofia Voultepsi til TV ERT i september.

En del av greske myndigheters strategi er å forlenge det nå 40 kilometer lange sikkerhetsgjerdet langs grensen til Tyrkia i Evros-regionen. Målet er at det skal bli dobbelt så langt, samtidig som ytterligere 250 grensevakter skal utplasseres i området innen slutten av året.

Men ved Evros-elven, som utgjør den naturlige grensen mellom Hellas og Tyrkia, fortsetter mennesker å ta seg over til EU-landet Hellas for å søke asyl.

Hjelpearbeidere har i liten grad adgang til det militariserte området, som patruljeres av politiet, greske soldater og mannskap fra EUs grensebyrå Frontex.

Vanskelig å hjelpe

I juli ble to jurister anklaget for å ha lagt til rette for at to irakere og fem tyrkere krysset grensen ulovlig i forbindelse med at de forsøkte å hjelpe dem med å søke asyl.

I august meldte den Wien-baserte menneskerettsgruppen Josoor at greske myndigheter gjorde iherdige forsøk på å knytte gruppen til ulovlig menneskesmugling. Det ble reist tre søksmål mot gruppen, men ingen av dem førte til domfellelse.

Likevel har gruppen besluttet å legge ned arbeidet. I oktober ble organisasjonen oppløst blant annet som følge av det som omtales som «en krig mot migrasjon», ifølge en melding på Josoors egen nettside.

– Det er svært få frivillige organisasjoner igjen i Hellas, sa den greske innvandringsministeren Notis Mitarachi nylig til den greske TV-kanalen Skai TV.

– Blant dem som var virksomme i 2015 til 2019, har det store flertallet forlatt landet etter eget ønske, la han til.

Omstridt skorpion-historie

Organisasjonen som juristen Evgenia Kouniaki arbeidet for, HumanRights360, havnet i konflikt med greske myndigheter etter at den hjalp 38 syriske asylsøkere som i flere dager var strandet på en holme i Evros-elven.

Asylsøkerne fortalte at ei fem år gammel jente hadde dødd av et skorpionbitt mens de satt fast på holmen. Men greske myndigheter har forsøkt å motbevise påstanden, og har også rakket ned på de som hjalp dem.

– Vi har måttet håndtere mange lignende situasjoner, men denne høyprofilerte saken ble en belastning for regjeringen, sier Kouniaki, som ble nektet adgang til leiren der syrerne senere ble innkvartert.

Hun mener også at gruppens leder ble tvunget til å komme med en offentlig uttalelse som støttet greske myndigheters versjon av saken. Etter dette trakk en rekke medarbeidere seg, deriblant Kouniaki.

Kriminalisering av redningsarbeid

Den greske regjeringen har iverksatt flere tiltak for å få kontroll over hjelpeorganisasjonenes arbeid. Begrunnelsen er at de jobber med sårbare mennesker.

Det er innført nye registreringskrav for organisasjonene, og i september 2021 kom loven som gjør det ulovlig å utføre redningsoppdrag på sjøen uten tillatelse fra den greske kystvakten. Kritikere mener de nye reglene svekker hjelpen til tusenvis av utsatte mennesker.

Europarådets menneskerettskommissær Dunja Mijatovic har uttrykt frykt for at loven kommer til å hindre livreddende arbeid på sjøen.

– Agenter for Tyrkia

Ifølge direktøren for Den greske flyktninghjelpen, Lefteris Papagiannakis, ble retorikken mot de frivillige organisasjonene «giftig» etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i februar
2020 sa at han ville la asylsøkere på vei til EU krysse grensen.

– Aten anklager Ankara for å bruke flyktninger til å destabilisere Hellas. Resultatet er at organisasjoner som forsvarer dem, blir beskrevet som agenter for Tyrkia i den offentlige diskursen, sier Papagiannakis.

FNs spesialrapportør for situasjonen for menneskerettsforsvarere, Mary Lawlor, uttalte i juni at det i Hellas foregår «en økende kriminalisering av humanitær hjelp».

Hun har også kritisert de fiendtlige vendingene som blir brukt om menneskerettighetsforkjempere.

Forrædere, fiender av staten, tyrkiske agenter, kriminelle og menneskesmuglere er blant betegnelsene som brukes – enkelte ganger også av høyt plasserte regjeringsmedlemmer.

(©NTB)