Ny rapport: Holdninger til jøder og muslimer er blitt mindre negative

Negative holdninger til både jøder og muslimer er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene, ifølge kartlegging fra HL-senteret.
Foto: Emily Orpin
Negative holdninger til både jøder og muslimer er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene, ifølge kartlegging. Men fordommer er fortsatt utbredt.
106Shares

Negative holdninger til både jøder og muslimer er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene, ifølge kartlegging. Men fordommer er fortsatt utbredt.

– Resultatene for befolkningsundersøkelsene viser at negative holdninger til jøder er blitt mindre utbredt i Norge de siste ti årene. Siden 2017 har vi målt en signifikant nedgang for sosial avstand og motvilje mot jøder, heter det i en omfattende rapport fra HL-senteret, som legges fram tirsdag.

Mens 6,7 prosent i befolkningen viste motvilje mot jøder i 2017, er andelen 4,7 prosent i 2022, ifølge undersøkelsen.

Det er også registrert en nedgang i negative holdninger til muslimer.

Fordommer fortsatt til stede

Undersøkelsene viser imidlertid at fordommer mot jøder har hatt en svak økning siden 2017. Økningen er riktignok ikke statistisk signifikant, men dette har altså ikke gått ned i likhet med de andre målene.

– Det er flere mulige forklaringer på dette funnet. En av dem er at det gjenspeiler hvordan antisemittiske forestillinger gjenoppvekkes i perioder med politisk, økonomisk og sosial uro, heter det i rapporten.

Undersøkelsene ble tatt opp under koronapandemien, og det understrekes at dette kan ha spilt inn på resultatene.

Konspirasjonsteorier

Samlet er det 9,3 prosent i den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder (8,3 prosent i 2017), ifølge rapporten.

Blant de stereotypiske forestillingene som fremdeles er relativt utbredt, er ideer knyttet til jødisk internasjonal og økonomisk makt.

– For eksempel er det 14 prosent som støtter påstanden «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser» (13 prosent i 2017), en konspirasjonsforestilling med lange linjer i antisemittismens historie.

Utbredte fordommer mot muslimer

Negative holdninger til muslimer har også blitt mindre utbredt i den norske befolkningen de siste fem årene.

– Resultatene viser at 15,3 prosent i befolkningen er avvisende til sosial kontakt med muslimer (19,6 prosent i 2017) og 23,7 prosent uttrykker motvilje (27,7 prosent i 2017).

Stereotypiske forestillinger om muslimer er fremdeles utbredt i befolkningen, men i mindre grad enn i 2017.

– Det er 30,7 prosent som i 2022 har utpregede fordommer mot muslimer (34,1 prosent i 2017). Blant påstandene som mange støtter, er en som legger skylden for økende muslimhets på muslimene selv (44 prosent i forhold til 47 prosent i 2017).

En tredel av befolkningen (33 prosent) støtter også påstandene «Muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur» og «Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn» (henholdsvis 39 og 36 prosent i 2017), ifølge rapporten.

Økt diskriminering

De jødiske og muslimske respondentene ble også spurt om sine erfaringer med diskriminering. Resultatene viser en økning i negative opplevelser for begge minoriteter.
– Det er vanligere at muslimer har negative opplevelser enn at jøder har det, men det er langt flere jøder enn muslimer som noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet av frykt for negative holdninger (71 prosent versus 33 prosent).
Det påpekes i rapporten at forskjeller mellom utvalgene kan spille inn:
– Mens det kan være vanskeligere å skjule en muslimsk tilhørighet (for eksempel basert på bruk av hijab), kan dette enklere gjøres med en del jødiske symboler, som davidsstjernen.

Tre undersøkelser

Rapporten «Holdninger til jøder og muslimer i Norge i 2022» er basert på tre undersøkelser: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsstudie og en ungdomsundersøkelse.
Svarene ble samlet inn i siste del av 2021 og starten av 2022. Tidligere er det gjort tilsvarende kartlegginger av holdninger til jøder i 2011 og av holdninger til muslimer i 2017.
Det er Kantar Public som har samlet inn dataene på vegne av HL-senteret.
(©NTB)