Forskning: Spesielt vanskelig for skeive asylsøkere

I FRONT: Salam, organisation for Skeive med muslimsk bakgrunn, og Skeiv Verden, for skeive med minioritetsbakgrunn var blant hovedarrangørene bak Reclaim Pride paraden i juni. De fortalte at deres medlemmer var spesielt utsatte for hets og trusler etter angrepet mot London pub.
Foto: Shahram Kiani
LHBT-personer som søker asyl i Norge er i en ekstra sårbar livssituasjon, hvor mange ikke føler seg trygge til å være åpne, viser ny forskning.
112Shares

Forskere har på oppdrag av IMDi laget rapporten På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+ flyktninger i Norge.

Rapporten er utarbeidet av Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, og er forankret i Regjeringens handlingsplan «Trygghet, mangfold og åpenhet. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika 2021–2024».

Flere av funnene viste blant annet:

  • Flere etterlyser fokus på kjønns- og seksualitetsmangfold i klasserommet.
  • Nedstengningen under pandemien, og tiltak som sosial distanse var særlig tungt for lhbt-asylsøkere.
  • Kommuner trekker frem boforhold på asylmottak som spesielt utfordrende
  • Hjelpetilbudet for denne gruppen varierer mellom kommunene

Under lanseringen snakket forskerne Deniz Akin, Lisa Knatterud Wold, Mona Helene Stokke, Jim Broch Skarli og Tonje Lauritzen om hvordan forskningen ble til.

Utfordrende tema

Ifølge Akin fikk man tak i 15 informanter, og det var særlig utfordrende å få tak i enkelte grupper.

– Ikke alle ville snakke om sin egen historie, ifølge forsker Deniz Akin (nummer to fra venstre) (Foto: Skjermdump/imdi.no).

 

– Ikke alle ville snakke om sin egen historie. Vi kunne heller ikke rekruttere folk som bor nordpå eller i mindre kommuner, selv om vi prøvde. Vi fikk hjelp av Skeiv Verden til å få tak i enkelte informanter, og arrangerte medvirkningsmøte.

Grunnene kan være sammensatte:

– Lhbt og seksualitet som tema er utfordrende å snakke om. Flere føler seg heller ikke trygge i Norge til å snakke åpent om egen legning, og flere av informantene mente at forskningen ikke vil føre til holdningsendriger. Lhbt-asylsøkere er også redde for gjenværende familie i hjemlandet, og for trakassering og negativ sosial kontroll i Norge.

Stillhet som beskyttelse

Ifølge en av informantene som snakket med forskerne blir stillhet en slags “beskyttelse”:

Ingen av folk som jeg snakker med på introduksjonen, eller i nabolaget, eller blant venner vet hvem jeg er (…) Jeg har ikke så mye kommunikasjon med andre eller besøk.

Samtidig er også stillheten om egen legning integreringshemmende, ifølge rapporten:

– Åpenhet kan ha en betydning for integrering fordi åpenhet kan være forutsetning for å få bedre hjelp og tilbud knyttet til å være skeiv i Norge.

Startet gruppe for skeive

Ingse-Katrine Alfsen, minoritetsrådgiver ved Malakoff videregående skole, fortalte om erfaringene fra norskopplæringen.

– Vi har vært ærlige på at dette er et tema vi må jobbe med, enn å ikke ta opp i det hele tatt. Vi snakker om hvordan vi kan inkludere mangfoldet vårt i språket vårt, og gjennom eksempler. Vi jobber også med enkeltelever, men viktigst er dette med nettverk og tilgjengelighet.

Alfsen har startet en gruppen for skeive på skolen.

– Fokuset er at det skal trygt for skeive med annen bakgrunn. Gruppedeltakerne underskriver en “taushetserklæring” hvor man ikke snakker om hverandre utenfor gruppen. Vi er opptatt av å ikke si hvor vi er til enhver tid, slik at elevene ikke opplever at folk oppsøker dem. Vi har ofte forsamtaler på egen hånd, fordi elevene ofte kan føle det som en høy terskel å møte andre. I tillegg tar vi opp ulike temaer, om alt fra hatkriminalitet til hvordan man kan møte andre skeive.

– Fokuset er at det skal trygt for skeive med annen bakgrunn, sa Ingse-Katrine Alfsen, minoritetsrådgiver ved Malakoff videregående skole (t.h) (Foto: Skjermdump/imdi.no).
Foto : Skjermdump/imdi.no

– Viktig å ta opp tematikk

Skeiv Verdens Maruwa Kerella Ibrahim, som også var tilstede, sa seg glad over at rapporten tok opp denne tematikken.

– Vi har snakket lenge om dette. Om ensomheten og utryggheten som lhbt-asylsøkere opplever.

Ulike kommuner opplever manglende erfaringer, rutiner og samarbeid. Flere ønsker å utvikle bedre tilbud for å bosette lhbt-asylsøkere. Også andre tiltak som bedre helseinformasjon ved ankomst, og kompetanseheving om lhbt+ foreslås, ifølge rapporten

– Spesielt mange av våre medlemmer som holder til i småkommuner uten skeive aktiviteter opplever dette. Vi ser jo også at mange opplever negative kommentarer og trakassering i voksenopplæring og i mottakene.

Skreddersydde kurs

Kommunene som lykkes bedre med å integrere skeive flyktninger og asylsøkere er nettopp de som opplever kompetanseheving, sa hun.

– Kommunene som jobber mer systematisk og klarer å komme inn tidlig, bistå med psykisk helse, tiltak og oppfølging. I disse kommunene har også norskopplæringselevene fått skreddersydde kurs i vår regi. Kurs som ikke bare snakker om rettighetene til skeive, men som også tar for seg hvordan vi kan få til bedre klassemiljø. Hvor vi kan få klasserom hvor folk respekterer hverandre og hvor man nedbygger fordommer om hverandre.

Et behov for mer lhbt-tematikk

Filmskaper og skeiv aktivist Benyamin Farnam, som selv kom som flyktning fra Iran, sier til Utrop at lhbt-tematikk fortsatt er for lite representert i norskopplæringen.

Lhbt-tematikk fortsatt er for lite representert i norskopplæringen, ifølge skeiv aktivist Benyamin Farnam (Foto: Privat).
Foto : Privat
– Når det gjelder klasserom og spesielt voksenopplæring, er det fortsatt mangel på opplæring om lhbt +. I f. eks. samfunnkunskapkurset leser vi bare noen linje om rettigheter, og om lhbt-personer, men ikke noe mer. Etter min mening bør man ha en human tilnærming i denne saken.
Han sier seg også enig i rapportens funn om hvordan pandemien påvirket hverdagen til skeive flyktninger og asylsøkere.
Karantenen gjorde flyktningene enda mer ensomme, og ødela kommunikasjonen deres. De som ikke hadde familie og venner her i Norge ble mer og mer isolert. Mange har mistet nettverket sitt og derfor mistet jobben. Men på den andre siden fungerte digitalopplæring perfekt for enkelte som hadde opplevd homofobi på skolen. Folk klarte å sitte hjemme i et trygt sted, og lære og lese.

Homofobi på mottak

Farnam ser det som positivt at forskerne har gitt mye oppmerksomhet til et lite snakket tema som trakasseringen skeive møter på mottak
– Når det gjelder asylmottakene er situasjonen svært trist for lhbt-asylsøkere og spesielt transpersoner. Dette var noe vi fokuserte på i prosjektet Usynlige stemmer. Jeg mener at lhbt-personer som en sårbar grupper bør behandles litt annerledes enn andre, siden de har opplevd traumer fra tidligere.