Foto: Leo Fung
I henhold til EØS-avtalen har EU-migranter rett til å oppholde seg i Norge. I dag er det mange som nektes tilgang til viktige velferdsordninger, selv om de jobber i Norge og betaler skatt.
For å styrke kunnskapen om hvem de bostedsløse EU-migrantene er, har organisasjonen kartlagt bostedsløse EU-migranter i Oslo.
I rapporten skriver man følgende om bosituasjonen:
– Nesten halvparten av de 203 personene vi møtte var akutt bostedsløse. 32 prosent oppga å bo hos andre, og en prosent oppga at de sov på arbeidsplassen. De siste 22 prosent oppga «annet» som bosted, og de fleste av dem opplyste at de leide. Det er snakk om fattige personer, og vi legger til grunn at mange av dem mangler stabil og forsvarlig bolig, og vi har derfor inkludert denne gruppa i kartleggingen. Tellingen ble gjennomført under pandemien, da det var færre fattige EU-migranter enn vanlig i Norge. Vi anslår at det i en normal situasjon vil
være om lag 250–300 akutt bostedsløse EU-migranter i Oslo.
Restriktiv praksis
Til tross for internasjonale forpliktelser om å tilby akuttovernatting til alle, er EU-migranter i Norge ikke sikret tak over hodet. Feltet er i dag preget av uklart regelverk, restriktiv praksis og fravær av politikk.
– Hver dag ser vi at bostedsløshet forsterker fattigdom og marginalisering, og øker risikoen for utnytting. Uten en bolig hvor man kan hvile, lage mat, dusje og vaske klær, er sosial og økonomisk inkludering vanskelig, sier avdelingsleder for fattige tilreisende i Kirkens Bymisjon, Marit Nybø.
Sover på akuttmottak
Ifølge statistikken har Kirkens Bymisjon erfart at det finnes to hovedgrupper fattige EU-migranter i Norge.
– En gruppe står utenfor det ordinære arbeidslivet, og som får inntekt fra uformelt
arbeid som tigging, magasinsalg og flaskepanting. De er her på kortvarige opphold på inntil tre måneder, og mange av dem kommer tilbake flere ganger i året gjennom flere år. Kunnskapen om denne gruppa er begrenset, blant annet fordi EU-migranter på kortvarige opphold i Norge ikke registreres. Fra arbeidet vårt vet vi at mange lever i stor fattigdom med manglende sikkerhet for helt grunnleggende behov som mat, husly og helsehjelp. En stor andel er romer og utsettes for omfattende rasisme, diskriminering og trakassering, både i hjemlandet og i Norge. Mange snakker lite norsk og engelsk, og en del er også analfabeter.
Under rapportlanseringen viste man også et filmintervju som Kirkens Bymisjon gjorde med polske Jerzy (70).
– Jeg skal sove på Majorstuen, på akuttovernattingen. For tiden er dette det eneste stedet i Oslo jeg kan sove trygt, sier han.
Jerzy har vært bostedsløs i Oslo over 15 år.
– Et veldig tøft liv, med mye uforutsigbarhet, sier han om sin situasjon.
– Utsatt gruppe
Herdis Nundal, leder for nasjonalt arbeid og migrasjon i Caritas Norge, sier til Utrop at funnene i rapporten samsvarer med deres erfaringer i møte med arbeidsmigranter fra EU-land.
– Mange av de som oppsøker Caritas Ressurssenter gjør det fordi de har problemer med en useriøs arbeidsgiver som ikke betaler dem lønn. Ofte er det arbeidsgiver som har skaffet bolig. Hvis personen krever å få utbetalt lønnen sin fra arbeidsgiver risikerer den det gjelder å få sparken og havne på gaten.
Uten inntekt og rett på sosialhjelp blir det svært vanskelig å stille opp mot en arbeidsgiver, mens man venter på at saken skal behandles i Forliksrådet, sier hun videre.
– Hvis man har fått en usaklig oppsigelse har man krav på fri rettshjelp, men mange opplever det som en mager trøst hvis de er bostedsløse og ikke har nok penger til å dekke grunnleggende behov.
Stor andel som er uregistrerte
Gjennom sitt arbeid erfarer Caritas at det er en stor andel EU-migranter som bor og jobber i Norge over lengre tid, uten å være registrert som bosatt.
– Vi snakker om personer som har forsøkt å registrere seg som bosatt, men som har fått avslag av Skatteetaten på grunn av løs tilknytning til arbeidslivet. Vi erfarer at Skatteetaten stiller strenge og omfattende dokumentasjonskrav for å registreres som bosatt.
Når mange av Caritas sine brukere hverken har fast arbeid eller en skriftlig husleiekontrakt, klarer de ikke å møte disse dokumentasjonskravene.
– I tillegg til at de får avslag, er det også en stor gruppe innvandrere som aldri søker om å bli bosatt, først og fremst fordi de ikke har fått informasjon om rettighetene de får av å ha status som bosatt.
Språkmangel gir jobbtrøbbel
Nundal er også kritisk til at offentlig statistikk omtaler arbeidsmigranter fra EU-land som pendlere på korttidskontrakter.
– Vår erfaring er at en stor andel har bodd, jobbet og skattet til Norge i opptil 10-15 år. I tillegg til å ikke ha tilgang til velferdsgoder har de heller ikke rett på norskopplæring. Det gjør dem spesielt utsatt for utnyttelse i arbeidslivet.
Nundal er bekymret for at situasjonen til ikke-bosatte vil forbli den samme dersom det ikke tas grep i forbindelse med fornyelsen av norsk integreringspolitikk som er på trappende
– I vårt innspill til NOU-en «Mellom mobilitet og migrasjon» ber vi Arbeids- og inkluderingsdepartementet sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag om EU-migranter. Vi ber også om at tiltakene som foreslås i utredningen utformes slik at de inkluderer innvandrere som står i randsonen av det regulære arbeidslivet, og som ikke er formelt bosatt i Norge.
– Se på skatteavtalene
Etter rapportframleggingen diskuterte flere politikere om EU-migrantenes situasjon. Trine Lise Sundnes fra Arbeiderpartiet, Mari Holm Lønseth fra Høyre og Birgit Oline Kjerstad fra SV var i panelet.
For Sundnes har det vært viktig å sette temaet på dagsordenen når hun har møtt andre EU-parlamentarikere.
– Jeg synes anbefalingene er veldig gode, men det er et område som jeg mener er viktig å se på, og det er skatteavtalene med EU-landene, spesielt når det gjelder dobbel skatt. Vår velferdsstat er skattefinansiert, men skatteavtalene har ikke helt hengt i hop med den frie flyt av mennesker i euro-sonen.
– Gi folk gode sosiale betingelser
SVs Kjerstad sa seg bekymret for tidene vi lever nå, med høy prisvekst, høye energipriser i mange EU-land, pluss krigen i Ukraina med fluktstrøm.
– Jeg ser at disse tendensene vil forsterke seg. Folk kommer ikke fordi de har lyst til å flytte fra familiene sine, men fordi de er desperate etter jobb og et sted å bo. Når vi trenger arbeidskraft, så må vi sørge for å ha god bolig- arbeids- og sosialpolitikk. SV er et parti som har som ambisjon å løfte de som sliter mest.
Høyres Mari Holm Lønseth påpekte at selv om flestparten av EU-migrantene klarer seg godt, er det også viktig å ha fokus på de som sliter.
– For Høyre i regjering var det ekstremt viktig å jobbe for å ned antallet bostedsløse. Vi har kanskje ikke helt lyktes med når det gjelder gruppen vi har omtalt i rapporten. Vi ser jo at det er et klart kunnskapshull her, som vi også må jobbe mer med fremover. Vi vet også at det har blitt satt opp et offentlig utvalg som skal jobbe med å få til en bedre integrering av arbeidsinnvandrere. Her har man også tatt problemer knyttet til velferd, og det er viktig at regjeringen tar opp innspillene fra utvalget.
Kirkens Bymisjon foreslår følgende tiltak i rapporten:
- Norske myndigheter må framskaffe statistikk og kunnskap
om bostedsløshet og boforhold blant EU-migranter. - Norske myndigheter må vedta og gjennomføre
en strategi mot bostedsløshet blant EU-migranter. - Norske myndigheter må vedta klarere regulering
av sosiale rettigheter for EØS-borgere i Norge. - Alle som trenger det, må få tilbud om akuttovernatting.
- Norske myndigheter må sikre at arbeidsinnvandrere
som bor og jobber i Norge inkluderes i velferdssystemet. - Boligsosialt arbeid rettet mot arbeidsinnvandrere må styrkes.
- Lovgivning som kriminaliserer bostedsløshet må fjernes.
- Norge må delta aktivt i det internasjonale arbeidet
for å bekjempe bostedsløshet blant migranter.
