Foto: Privat
- Forventer å få kritikk om æresvoldsbok - 19.05.2024
- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
Under et tidagersopphold skal hun og flere forskere etablere et prosjekt knyttet til barn på flukt.
– Når jeg først er her så prøver jeg også å bidra med klesinnsamling og utdeling til penger til mat for folk i flyktningleiren.
Greske myndigheter vedtok 17. mai at alle som får avslag på søknad om opphold ikke lenger får mat i leiren.
– Over natten stod 490 mennesker uten mat i leiren. Etter dette har man vedtatt at barna skal få mat, og nå er det ca 390 som går sultne hver dag. Vi ser at mange av disse ikke får reisedokumenter til å forlate øya, men heller ikke kan returnere til opprinnelseslandet, og dermed må leve i leiren uten normal tilgang til mat, sier Brubakk som nylig mottok Fjellbuprisen for hennes hjelpearbeid i Lesvos.
– Får ikke mat i leiren
Brubakk presiserer at de som har fått opphold i Schengen-sonen kan reise videre.
– Foreløpig fungerer Dublin-avtalen. Samtidig er dette folk som kan oppleve at det går tre-fire måneder fra man har fått opphold til man har fått reisepapirer som gjør at man kan reise ut av Lesvos, selv om man har fått vite at man må bli i Hellas, eller kan reise videre ut i Europa. Her handler det om statlige greske enheter som ikke har snakket sammen.
– I de tre månedene det tar fra man får ordnet opphold til å kunne forlate leiren og Lesvos så kan folk risikere å gå sultne uten mathjelp. Folk er avhengige av frivillige og lokale organisasjoner for å få mat.
Folk som får avslag kan anke, sier hun.
– Men det kan også ta lang tid, og i motsetning til de som har fått opphold sitter man både fast, og har ikke tilgang til mat i leiren. Folk i denne gruppen har som regel ikke papirer, og i leiren er det en regel om at kun de som har papirer får mat.
Uenighet om pushbacks
Ifølge Brubakk benekter fortsatt greske myndigheter bruken av pushbacks (at folk som søker asyl blir tvunget tilbake over grensen).
– Og det gjør det selv om det er grundig dokumentert, og landet er dømt i EMK, den europeiske menneskerettighetsdomstolen i juli 2022. Videre anslås det at sju av ti av de som prøver å komme seg inn i Hellas via båt blir sendt tilbake til Tyrkia.
En østerriksk aktivist, Fayad Mulla, som i likhet med Brubakk har vært hjelpearbeider i Hellas, tok tidligere i mai en video av gresk kystvakt mens de deporterer afrikanske migranter og etterlater dem på en gummibåt på havet.
I et intervju med CNN uttalte statsminister Kyriakos Mitsotakis at Hellas ikke deltar i «pushbacks».
Ifølge Dagbladet besøkte statsminister Mitsotakis besøkte Lesvos i valgkampinnspurten før valget i slutten av mai, og gjorde et stort poeng ut av nettopp den strenge asylpolitikken.
– Jeg er særlig stolt over at jeg klarte å holde mine forpliktelser overfor lokalsamfunnene til å løse dette problemet. Vi har innarbeidet en streng, men rettferdig migrasjonspolitikk. Vi beskyttet vårt lands grenser både på land og til havs, og reduserte ulovlige ankomster med 90 prosent. Vi beviste at sjøen har grenser, og at de grensene kan og må voktes, sa han til velgerne.
Valget i mai endte med en solid seier til partiet Nytt demokrati, som ledes av Mitsotakis.
Anna Korka, den greske ambassadøren til Norge, sier dette i et brev til Dagbladet:
– Jeg kan forsikre deg om at Hellas, som medlem av EU, vil overholde sine forpliktelser til å verne om menneskerettigheter, anvender de relevante nasjonale, europeiske og internasjonale lovverk og etterforsker enhver rapporterte hendelse. I tillegg til de regulære undersøkelser som utføres av rettsvesenet, har landet uavhengige kontrollmekanismer, som Den nasjonale transparensmyndighet, som er ansvarlig for å etterforske klager om vilkårlige og ulovlige praksiser.
Havnet i skyggen av Ukraina-krigen
Samtidig har også situasjonen i Hellas og Lesvos havnet i skyggen av krigen i Ukraina, mener hun.
– Flere organisasjoner har også forlatt Lesvos fordi forholdene her er blitt så vanskelige å operere under. Noen igjen klamrer seg fast, og fortsetter blant annet med å utdele mat. Vi opplever disse vanskene som en “slite-ut”-taktikk fra greske myndigheter.
– Vi skal jo heller ikke glemme at menneskene som bor i leiren er det de samme myndighetene som har ansvaret for. Selv fanger i fengsel får grunnleggende matbehov dekket, og folk på flukt har også krav på det samme.
Er bekymret for retorikken
– Nylig vant den sittende konservative regjeringen, som har gjennomført en stram asyl- og innvandringspolitikk, det forrige parlamentsvalget. Hvordan ser du for deg at dette vil påvirke politikkutformingen?
– Jeg er ingen ekspert på gresk politikk eller statsviter, men jeg er bekymret over retorikken, særlig fra gresk ytre høyre. Jeg frykter dette vil gjøre den humanitære situasjonen enda vanskeligere for de som flykter til landet. Hva som skjer gjenstår å se.
Ustabil tilværelse
Brubakk hevder at man har gått fra vanskelige fysiske til vanskelige sosiale forhold i leiren.
– Vi ser at boforholdene er blitt bedre. Folk bor i containere, mens de før hadde ikke annet enn dårlige telt. Leirene er drenert, slik at oversvømmelsesfaren er mindre, og toalettfasilitetene er blitt bedre. Men vi må ikke glemme at dette er folk som er innesperret bak piggtrådgjeder, som er under videoovervåking og hvor det er politibiler overalt. Folk må gjennom en metalldetektor for å gå ut og inn av leiren.
For flesteparten opplevelser tilværelsen på Moria som usikker og ustabil, sier hun.
– Jeg har snakket med en gruppe lærere som jobber inne i leiren, som sier den voldsomme usikkerheten for fremtidsutsiktene gjør det vanskelig for barn å ta imot læring.
Ingen integreringsprosess
Forholdene i Lesvos-leiren umuliggjør enhver form for potensiell integreringsprosess i det greske samfunnet, fortsetter hun.
– Noen få barn får lov tll å gå på offentlige greske skoler, men det er svært stor motstand i noen områder her. Greskopplæringen foregår uten at barna har kontakt med de andre greske barna på skolen. Så lenge man bor i leiren kan man heller ikke jobbe, og det er umulig å bli integrert gjennom et arbeidsmiljø. Hvis man søker om å få bo utenfor leiren så kan man risikere at hele asylbehandlingen stoppes.
En gjennomsnittsfamilie som bor leiren får opptil 95 euro i måneden.
– Familiene klarer å kjøpe bind, tannpasta og sjampo, og kanskje nye sandaler, men det er ikke mye rutte med, sier hun.
– Uegnet sted for langvarige opphold
Lesvos-leiren er ikke et sted for et langvarig opphold, legger Brubakk til.
– Folk har trøstesløse lange dager. For barna er det ingen steder hvor de kan oppholde seg. Leiren har ingen trær som kan gi skygge.
– Kan de som er i leiren bli relokalisert, enten i Hellas eller andre steder?
– Jeg har ikke full oversikt. Jeg husker det var en del relokaliseringer etter brannen i 2020. Nå stoppes så mange i pushbacks at det er færre enn før.
Brubakk setter sin lit til at Hellas, og andre ytterkantsone-land som Italia, Spania og Malta kan få andre land med på laget.
– Jeg kjenner ikke så godt til situasjonen i de andre landene, men regner med at de har liknende utfordringer som Hellas. Solidaritetsmekanismen som flere av oss håper vi får i EU skal få andre land til å forplikte seg til å ta imot flere, og dermed avlaste situasjonen i EUs yttergrense. Jeg antar man venter frem til en avtale er på plass for man starter med nye relokaliseringer av de som er i Italia og Hellas.
