Vil ha canandiskinspirert integreringspolitikk

Anila Noor jobber med kvinneintegrering hjemme i Nederland. Hun vil ha en integreringspolitikk som i mindre grad assimilerer nykommere.
Foto: Claudio Castello
Leder i New Women Connectors, Anila Noor, mener at integreringspolitikken hjemme i Nederland og ellers i Europa har gått i en mer assimilieringsvennlig retning.
11Shares

Noor er pakistanskfødt, men har i flere tiår bodd i Nederland, hvor hun er sjef for New Women Connectors, og medlem av en ekspertgruppe for migrasjon ved Europakommisjonen.

Utrop traff henne i juni, da hun var på Norgesbesøk under det årlige Oslo Freedom Forum som deltaker.

– For meg er integrering å bli en del av et nytt samfunn, samtidig som man beholder sitt opprinnelig særpreg og kultur. Etter mange år i Nederland er jeg fortsatt midt i prosessen. Tilhørighet handler om hvor man føler seg hjemme, og ikke minst om aksepten man møter fra storsamfunnet, sier hun til Utrop.

Fokuserer på flyktningkvinner

New Women Connectors kaller hun et flyktningintitativ, med spesielt fokus på kvinners integrering.

– Kvinnerettighetsspørsmål og feminisme er selvsagt en del av arbeidet vårt. Samtidig går vi inn i roten i problemstillingene som preger flyktningkvinnenes integrering i det nederlandske samfunnet. Vi foreslår løsninger som tar utgangspunkt i våre behov.

Organisasjonen samarbeider også med en ekspertgruppe på migrasjon i Europakommisjonen.

– For oss er det viktig å ha en gående prosess med å jobbe frem en god integreringspolitikk. Og den delen av arbeidet vårt skiller seg litt ut, siden det handler om EU-politikk.

Kompleks innvandringspolitikk

Om tilstanden i nederlandsk asyl- og innvandringspolitikk sier hun:

– Ting har blitt mer komplekse i kjølvannet av krigen i Ukraina. Komplekse fordi det har vist en forskjellsbehandling av krigsflyktninger.

I Nederland knyttes denne politikken spesielt mot landets boligmangel. Nederland er geografisk mindre enn Norge, men har samtidig større befolkning. Asylsøkere og flyktninger screenes gjennom en stor flyktningleir i tettstedet Ter Apel.

I 2022 ble nederlandske politikere kritisert av migrasjonseksperter og organisasjoner for forholdene i leiren.

– Ter Apel har vært overbefolket. Folk sover ute på gatene fordi det finnes ikke plass. Lokalbeboere har demonstrert mot leiren. Samtidig har ukrainere gjennom spesiell lovgivning fått privat innkvartering. Vi ser for oss at alle som flykter burde få samme behandling. Vi burde ha fokus på menneskeliv, først og fremst.

Åpnet grensene i 2015

Offisielt åpnet Nederland grensene av humanitære grunner i 2015, i lys av fluktkrisen fra Syria. Samtidig praktiserer landet fortsatt en restriktiv linje på asyl og innvandring.

– Fortsatt sliter folk med å få fortgang i sin asylprosessen. Ofte hører vi at på papiret ser ting “greie ut”, men virkeligheten er nok annerledes. Storbyene Amsterdam, Haag og Utrecht klarer å håndtere nykommerne, mens mindre steder sliter mer med å få folk bosatt, på grunn av boligkrisen i landet. Implenteringen av politikken er ikke tilstrekkelig god nok.

Glasstak for innvandrerkvinner

For innvandrerkvinnene er språket den fremste utfordringen, sier Noor.

– En stor andel kommer uten utdanningsnivå, og sliter med å lære seg språket. Når man sliter med å lære seg språket får man heller ikke jobb i et såpass kompetansefokusert arbeidsmarked som det nederlandske. Så må i tillegg kvinnene bekjempe oppfatninger i storsamfunnet om at de “helst vil være hjemme og passe familien”. Typiske innvandrerkvinneyrker er renhold, restaurant og andre lavbetalte jobber innen service.

Før pandemien ga organisasjonen ut en rapport om innvandrerkvinnenes jobbsituasjon.

– Før 2020 var situasjonen allerede komplisert, så vi regner at etter pandemien er det færre som et ute i jobb. Kjønnsroller spiller også inn. Innvandrerkvinnene har egentlig ikke fått sjansen.

Kritisk til integreringsdefinisjon

Som en innvandrerkvinne som har klart seg godt er Noor kritisk til hva som er storsamfunnets integreringsdefinisjon.

– Vi trenger mer refleksjon om hva slags muligheter vi gir folk. Vi må se på hvordan språk i mindre grad kan bli en barriere. Om hvorfor jeg som innvandrerkvinne møter større aksept, når jeg snakker nederlandsk, enn en som ikke snakker språket.

– Hvilke forskjeller ser du når du sammenlikner integreringspolitikken i Nederland med andre EU-land?

– Likhetene er mange når det gjelder utfordringene, blant annet tilgang til jobbmarkedet, tilgang på utdanning. I Nederland, Frankrike og Tyskland, Italia og Spania er det også mye systematisk diskriminering. Ulike land har også ulike utfordringer, fordi innvandrerbefolkningen er ulik i sammensetning og størrelse i de ulike EU-landene.

Jobber politisk

Noor og organisasjonen jobber politisk, først og fremst med påvirkningsarbeid.

– For oss handler det politiske ikke om partipolitikken, men om holdningsarbeidet. Vi prøver å være påvirkningspartner spesielt i innvandringsdebatten.

Sistnevnte trengs, sier hun med alvor i blikket.

– Vi ser at innvandringsdebatten i Nederland har blitt tøffere de siste årene. Innvandring er ofte et tema i valgår. Siden vi jobber på EU-nivå ser vi samme tendens i ulike EU-land, hvor innvandring og innvandrere er et valgtema. Vi ser det som viktig at diskusjonen skal gi reelle løsninger fremfor feil retorikk.

Canadisk integrering

For Noor ville det idéelle vært om Nederland, og andre europeiske land, i større grad så mer til hvordan man gjør ting i land som Canada.

– I Canada har man en mye åpnere innvandrings- og integreringspolitikk. Så har man også en mye åpnere diskusjon, hvor man i større grad lar nykommerne prege ordskiftet. I Europa er det annerledes, med et mer lukket ordskifte.

Noor ser fordelene med å adoptere en canadisk integreringsmodell.

– I Canada er innvandrere nykommere som settes pris på, som gis et rom for å prege sin egen integreringsprosess, og som kan vokse som mennesker og bidra til et felles storsamfunn.

Hun anerkjenner at dette kan bli en utfordring i Europa, av selvsagte grunner.

– Europa er mange nasjonalstater, kulturer og språk, og ulike økonomier. Spania, Italia og Hellas har hatt store interne økonomiske problemer. Og spesielt økonomien påvirker holdningene til hvor mange nykommere et land skal ta imot. Om man ikke har god nok utdannings- og sosialpolitikk, om man ikke kan huse egen befolkning, hvordan skal man ta imot nykommere?

Ny innvandringsdiskurs

Hun ser for seg at innvandringsdiskursen i Nederland og andre land i regionen kan bli nyansert.

– Etterhvert som flere innvandrertilknyttede organisasjoner kommer inn på banen vil man kunne bringe inn ulike narrativer. Vi har også mange andre kriser, som energikrisen og klimakrisen, at innvandring og integrering vil troligvis få nye ståsteder når det skal debatteres, sier hun.