– Ikke god nok kontroll på sosial dumping

Erik Dalland i Freska vil ha mer fokus på husarbeidende innvandrerkvinners situasjon.
Foto: freska.no
– Renholdere har en livsviktig jobb i samfunnet, men blir alt for ofte neglisjert og havner i den integreringspolitiske bakevjen, sier Erik Dalland i rengjøringsbyrået Freska.

Freska er en nordisk renholdsbedrift, og Dalland har førstehåndserfaring med hvordan situasjonen er i renholdsbransjen i Norge. Han har jobbet i sju år med renholdere fra over 50 forskjellige land. For mange er denne jobben deres første i Norge.

Alder og kjønnsprofilen på husarbeidere I Norge er svært spesifikk når det gjelder renhold og barnepass, sier han.

– Godt over 90 prosent av våre ansatte er kvinner, gjennomsnittsalderen er 35 år og vi har 51 ulike nasjonaliteter på over 200 ansatte i Freska Norge.

Uordnet tilværelse

Utfordringene for de som jobber i bransjen er mange, ifølge Dalland.

– Hovedutfordringen for de fleste er at de jobber under uordnede forhold i det uformelle og ulovlige markedet. Folk har ikke rett til norske velferdsordninger som sykepenger, feriepenger, forsikring eller pensjon. Når de er syke eller for eksempel får barn går de uten inntekter.

– Er dette en gruppe som er i faresonen for sosial dumping?

– Helt klart, vi vet at det finnes mange eksempler på renholdere som blir utnyttet i det uformelle renholdsmarkedet i Norge, men det er sjeldent at det kommer opp til overflaten. Dette fører til at denne gruppen “flyter under radaren”.

Samfunnsfølger

Freska og Dalland viser til at det er et storforbruk av ulovlige og uformelle tjenester i Norge.

– Jeg vet om organiserte nettverk på Oslo Vest der det finnes individer som har holdt på med renhold en del år og har opparbeidet seg en stor kundeportefølje. Etter hvert selger de oppdragene videre til andre mer vanskeligstilte og utsatte mennesker. Slik utvikler disse nettverkene, som ofte ledes av ekte- og samboerpar seg til å bli rene kriminelle nettverk. Vi har fått høre dette av våre ansatte. Vi vet også om et annet tilfelle via dørsalg hvor en potensiell kunde leide ut au-pairen sin til naboen, og valgte dette framfor å kjøpe våre profesjonelle tjenester.

Når det ulovlige og uformelle markedet får såpass stor tilgang fører det til samfunnskonsekvenser.

– Først og fremst går dette utover renholderne som jobber under uordnede forhold og blir frarøvet helt grundige rettigheter, men også firmaer som oss, som opptrer i det lovlige markedet og må konkurrere med disse aktørene.

Ingen fagforeninger

I Norge er det heller ingen fagforeninger eller interesseorganisasjon for husarbeidere, sier han videre.

– Husarbeid er kastet inn under renholdsbransjen og blir ikke prioritert, fordi ingen av de store aktørene i bransjen jobber i private hjem.

Nylig vedtok regjeringen å avskaffe au-pair-ordningen. Ifølge Dalland kan det føre til at økt bruk av uordnet arbeidskraft som hushjelp.

– Vi håper at flere vil benytte seg av husarbeidere med ordnede arbeidsforhold, men det er ikke godt å vite hva som vil skje videre.

– Har nok med egen virksomhet

– Har dere snakket med politikerne, eller prøvd å påvirke offentligheten om husarbeideres situasjon?

– I 2018, før forrige stortingsvalg, jobbet vi aktivt med å belyse problemet. Vi kom såpass langt at man utredet et skattefradrag, men vi kom ikke lengre enn det. De siste årene har vi ikke hatt mulighet til å  fokusere like mye på dette. Vi har hatt nok med utfordringer under pandemien og nå inflasjonen.  Vår mening er at Norge bør bruke insentiver som gjør at folk slutter å kjøpe ulovlige og uformelle tjenester, og heller gjør ting på en ryddig måte. Både Sverige og Finland har hatt en kjempesuksess med skattefradraget så langt.

Internasjonalt ligger Norge foran land som Gulf-landene, hvor utnyttelsen av husarbeidere er langt verre.

– Sammenliknet med Norge er situasjonen i disse landene mye verre. Uryddige forhold finnes såklart også i andre land, men hvis vi sammenlikner oss med andre nordiske land og for eksempel Frankrike så står det faktisk dårligere til i Norge. Bransjevilkårene er dårlige og det finnes ikke en formell bransje eller fagforening som jobber for forbedringer, og ellers få som taler bransjens sak.

Samarbeider utover landegrensene

Freska har i flere år vært i kontakt med EFSI, en europeisk organisasjon for husarbeidere.

– Hvert år har man årlige konferanser, og man samles for å snakke om hva man kan gjøre for å bedre rettighetene for husarbeidere.

– Finnes det likheter mellom situasjonen til husarbeidere, og andre grupper som byggearbeidere, og andre serviceyrker?

– I byggebransjen, og andre liknende yrker har det dukket opp saker som omhandler manglende lønn og uordnede forhold. I husarbeiderbransjen har vi hatt saker som omfatter underbetaling og voldsbruk. Nettverkene vi har snakket om styrer pengeutbetalingene og jobbforholdene.

– Ser du for deg at myndighetene fremover vil kunne ha bedre kontroll på husarbeiderbransjen og andre liknende serviceyrker?

– Mange har debattert au-pair-ordningen, men ingen ser på husarbeiderbransjen som en helhet, eller har hatt fokus på å skape en ryddigere bransje for de som jobber i norske hjem. Jeg ser ingen tegn til endringer fra dagens situasjon, hvor ting skjer i uordnede forhold og hvor betalingen skjer på kjøkkenbenken, men håper selvfølgelig at Norges renholdere får den oppmerksomheten de fortjener ved neste stortingsvalg.

– Vi har vært i dialog med flere politiske organer de siste årene for å sette dette på agendaen, men det har vært svært utfordrende å få gjennomslag alene. Vi vet at omfanget er veldig stort, siden opptil 300.000 husstander i Norge kjøper renholdstjenester, og NHO anslår at kun tre prosent kjøper tjenester lovlig.