rapport kommer med en rekke anbefalinger for hvordan tilbakevendingsordningen for flyktninger kan forbedres.
Forskerne Marko Valenta og Berit Berg ved SINTEF IFIM har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet laget rapporten “Tilbakevending? Evaluering av tilbakevendingsordningen for flyktninger”.
Den frivillige tilbakevendingsordningen innbærer reise- og engangsstøtte på 15 000 kroner, og en angrefrist som gjør det mulig å komme tilbake til Norge innen to år.
Det siste tiåret har 2200 flyktninger reist frivillig fra Norge for å starte på nytt i sine hjemland. I hovedsak er dette flyktninger fra Chile og Bosnia-Hercegovina. Forskerne har intervjuet 100 flyktningfamilier fra disse to landene.
Rapporten konkluderer med at flere ville prøvd seg på hjemreise, og flere ville ha lyktes i hjemlandet, dersom Norges støtteordning hadde vært annerledes utformet.
Rapporten viser at mange flyktningfamilier med barn forblir i Norge fordi barna har fått røtter her, og foreldrene er redde for å frata dem muligheten til å bo i Norge seinere. Forskerne foreslår derfor å utvide barnas angrefrist ved hjemreise, slik at de kan komme tilbake igjen som voksne.
Høy arbeidsledighet i hjemlandet gjør det ofte vanskelig for de hjemvendte å etablere seg. Forskerne mener derfor at flyktninger som vil hjem, i større grad bør få mulighet til å søke om støtte eller gunstige lån i Norge for å starte egen virksomhet i hjemlandet.
Rapporten viser at syke og gamle som reiser tilbake til hjemlandet, kan falle mellom to stoler i trygdesystemet. De har ofte ikke rett til pensjon i hjemlandet og har heller ikke pensjonsrettigheter i Norge. I likhet med Danmark og Nederland bør Norge bidra til at hjemvendte flyktninger får trygdeytelser i hjemlandet, konkluderer rapporten.
Forskerne har ikke funnet grunnlag for å hevde at ordningen med frivillig tilbakevending i nevneverdig grad er misbrukt. De forslår likevel at myndighetene viderefører arbeidet med å bedre registreringen av de som gjeninnvandrer til Norge. I tillegg anbefaler de myndighetene å lage regler som er bedre tilpasset ulike situasjoner, og som kan forebygge eventuelle misbruk av ordningene.
