Foto: Wikicommons/David Woolfall
- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
- Ser på klassisk kunst som er berikelse - 15.05.2024
For noen dager siden stilte hun spørsmål om FNs flyktningkonvensjon var «egnet for vår tid» under en tale ved en amerikansk tenketank i Washington, ifølge France 24.
Under talen kalte Braverman FN-konvensjonen «en utrolig prestasjon», ifølge britiske medier.
Likevel er man nødt til gjøre reformer, mente hun.
– 70 år senere lever vi i en helt annen tid. Det påhviler derfor politikere og tankeledere å spørre om flyktningkonvensjonen, og måten den har blitt tolket på gjennom våre domstoler, passer for vår tid, eller om den trenger reform, sier hun ifølge France 24.
Overfor Bracknell News sa hun videre i talen:
– Vi har en status quo, der folk er i stand til å reise gjennom flere trygge land, og til og med bo i trygge land i årevis, før de velger sin foretrukne destinasjon for å søke asyl, noe som er absurd og uholdbar.
Sliter på meningsmålingene
Flyktningkonvensjonen fra 1951 definerer juridisk begrepet “flyktning” og skisserer deres rettigheter.
Storbritannias konservative regjering sliter for tiden i meningsmålingene og har slitt med å stoppe migarnsjonsstrømmen av småbåter fra det europeiske fastlandet.
Nesten 24 000 mennesker har tatt turen i år, noe som har lagt til et rekordstort etterslep i asylsøknader og et enormt press på ministre som lovet å “ta tilbake kontrollen” over britiske grenser etter å ha forlatt EU.
Organisasjonen Refugee Council er kritiske til utspillet, og sier til France 24:
– Storbritannia burde heller ta opp de virkelige problemene i asylsystemet, som rekordetterslepet, og tilby trygge ruter for de som trenger beskyttels, i stedet for å fokusere på FN-konvensjonen.
Frp-politiker: Systemet fungerer ikke
Stortingsrepresentant (FrP), og leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, sier seg enig i utspillet fra Braverman.
– Asylinstituttet var opprinnelig ment for politiske dissidenter og mennesker som kjemper for frihet og demokrati, men som ble undertrykt og forfulgt. Det var en god og nødvendig tanke. Men i dag fungerer asylsystemet overhodet ikke etter hensikten når vi ser hvordan det misbrukes i en folkevandring fra sør til nord, sier han til Utrop.
– Hvorfor mener du at systemet ikke fungerer?
– Europa overrennes av hundretusener av menn uten beskyttelsesbehov eller lovlig opphold. De kommer inn ved å søke asyl, tross at de i realiteten ikke har noe beskyttelsesgrunnlag. Som hovedregel evner ikke mottagerlandene å sende de tilbake til opprinnelsesstedet. Det er åpenbart for de fleste at dette systemet ikke er bærekraftig og må endres før det kollapser.
– Søk asyl fra oppholdsstedet
Wiborg sier den beste løsningen er å gi asylsøkere muligheten å søke asyl fra det landet de oppholder seg i.
– Frp tenker dette vil få kontroll med de livsfarlige illegale smuglerrutene. Dernest vil de som får innvilget asyl, få beskyttelse i et tredjeland som Norge har avtale med. Det er en menneskerett å få beskyttelse om man faktisk er forfulgt, men det er ingen menneskerett å få den beskyttelsen i Norge.
Usikker på om revisjon er nødvendig
Sylo Taraku fra tenketanken Agenda sier seg i prinsippet enig at Flyktningkonvensjonen er utdatert og kunne trengt en revisjon, men tviler likevel på om det er veldig nødvendig.
– Flyktningkonvensjonen ble holdt levende gjennom en stadig mer progressiv tolkning av den. Så de som vil gjøre konvensjonen strengere bør heller fokusere på tolkningen av den. Man må også huske at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 har muligens blitt viktigere enn Flyktningkonvesjonen her i Europa.
Spesielt Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourgs rolle har vært viktig, sier han.
– Konvensjonen blir brukt aktivt i asylsaker, og mange saker tas til behandling i Menneskerettighetsdomstolen. Denne domstolen setter grenser på restriktiv asylpolitikk i Europa, og setter grenser på restriktiv asylpolitikk i Europa, noe som i lang tid har irritert myndighetene i Storbritannia, sier han til Utrop.
Videre viser han til at Flyktningkonvensjonen har 46 artikler, hvor de fleste er utdaterte.
– Likevel er det to prinsipper vi bør holde fast ved. Det ene er formulert i forordet og sier at løsninger på flyktningproblemet «ikke kan oppnås uten gjennom internasjonalt samarbeid. Det andre er det såkalte «non-refoulement-prinsippet» som sier at det er forbudt å sende en flyktning til et sted vedkommende risikerer forfølgelse. Nå kan man diskutere hvor bredt man skal tolke dette, men prinsippet er viktig, spesielt for frihetsforkjempere som risikerer forfølgelse ved retur.
FAKTA
Flyktningkonvensjonen, også kalt FNs konvensjon om flyktningers stilling, er en konvensjon som ble utarbeidet av De forente nasjoner (FN) i kjølvannet av annen verdenskrig for å sikre at alle flyktninger får de universelle menneskerettigheter som FN formulerte i 1948.
Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 28. juli 1951 og trådte i kraft 22. april 1954, etter at 35 stater hadde ratifisert den.
Flyktningkonvensjonen definerer i artikkel 1a) hvem som regnes som flyktning og gir alle flyktninger rett til å søke beskyttelse mot forfølgelse. Den enkelte stat å bestemmer hvem som omfattes av vilkårene, men dette tolkes ulikt av de enkelte statene.
