- Norsk-sudaneser skaper ny bunadsstil - 17.05.2024
- – Norge har råd til å hjelpe flyktninger og styrke menneskerettigheter - 17.05.2024
- Ser på klassisk kunst som er berikelse - 15.05.2024
Regjeringen har sendt ut forslag til ny ekteskapslov. Den foreslår blant annet å gjøre ekteskap mellom søskenbarn forbudt.
I dag er det ikke forbudt for fetter og kusine å gifte seg, eller for en onkel å gifte seg med sin niese, eller en tante å gifte seg med sin nevø. Det ønsker regjeringen å endre på, skriver Aftenposten.
Formålet er å motvirke helseskader hos barn. Folkehelseinstituttet peker på at hvis en fetter og en kusine får barn, øker risikoen for spedbarnsdød og medfødte misdannelser. Myndighetene antar at det også vil kunne redusere risikoen for tvangsekteskap, ifølge avisen.
– Å få barn med en i nær slekt øker risikoen for enkelte former for arvelige sykdommer, sier seniorforsker Ragnhild Ørstavik i Folkehelseinstituttet.
– Ingen helserisiko
Årsaken er at foreldrene deler mer genmateriale, slik at begge oftere er bærere av den samme sykdomsgivende genvarianten.
Aftenposten har intervjuet «Asim» (37), som er selvstendig næringsdrivende i Oslo og har bakgrunn fra Pakistan.
– Hadde det vært helserisiko forbundet med søskenbarnekteskap, hadde det stått i Koranen. I løpet av 1500 år har ingenting i den boken vist seg å være feil, mener han.
Lovendring sees som innvandringsregulerende
Høringsfristen for forslaget gikk ut onsdag, og flere fagfolk som har gitt innspill, sier at forslaget er for dårlig begrunnet.
Risikoen for dødfødsel, spedbarnsdød og medfødte misdannelser øker noe. Men de mener at tallene er så lave at dette ikke er noe folkehelseproblem, og frykter at den foreslåtte lovendringen først og fremst vil bli sett på som et innvandringsregulerende tiltak.
Sosialantropolog Torunn Arntsen Sajjad mener lovforbudet er symbolpolitikk.
– Å forby ekteskap vil ha minimal effekt på at det fødes barn. Men det er viktig at det informeres om temaet rundt barn som er født av foreldre som er søskenbarn, sa sosialantropolog Torunn Arntsen Sajjad til NRK i 2013.
Loven var imidlertid utsatt i nesten tre år. Erlend Wiborg, innvandringspolitisk talsperson Frp, var en av Frp-politikerne som presset på for at sakbehandlingen skulle gå fortere.
– Sees ikke som folkehelseproblem
Sajjad som for tiden er førsteamanuensis for Høgskolen Innlandet, fastholder innvadnringsregulering som hovedmotiv bak forbudet.
– Hvorfor har ikke helsemyndighetene gjort noe for å øke kunnskapen hos de befolkningsgruppene som får barn med noen de er i nær slekt med hvis dette er et folkehelseproblem? Først og fremst fordi de ikke anser dette som et folkehelseproblem. Det er svært få individer dette gjelder per år, men tallene misbrukes når det brukes prosentandel, og politikere, journalister og mange andre, forstår tydeligvis ikke forskningsresultatene Folkehelseinstituttet har produsert siden 1997 og fram til 2017. Eller, de vil ikke forstå, sier hun til Utrop.
Hun sier helsemyndighetene har forsømt seg, i flere tiår, ved at de ikke har gjort genetisk veiledning mer tilgjengelig for de personene og familiene som kan ha behov for det.
– Vi som kjenner både mediedebatten om søskenbarnekteskap og har vært en del av den siden 1997, samt har fulgt de ulike politiske partienes debatter om søskenbarnekteskap på Stortinget, vet at det ikke handler om bekymringer for barns helse. Jeg har forsket på denne type familier siden 1990 og har doktorgrad og postdoktorprosjekt om tematikken, men det er bare ett av de politiske partiene, Høyre, som har nyttiggjort seg av forskningen, som er finansiert av statlige penger. Symbolpolitikk kalles det hvis slike lover innføres, sier hun.
– Lovforbud vil ikke være effektiv
Asbjørg Stray-Pedersen, leder i Norsk forening for medisinsk genetikk, er i et høringssvar skeptisk til lovforslaget.
– Et forbud mot inngåelse av forpliktende partnerskap for mennesker som er bærere av samme genfeil virker urimelig. Ekteskap/partnerskap betyr ikke at paret får barn, og det er heller ikke nødvendig å gifte seg for å få barn. At det skal innføres forbud å bli et par for personer som har økt risiko for å få barn med autosomalt recessivt arvelig sykdom virker unødig inngripende i vårt samfunn og i enkeltpersoners liv.
Videre skriver han:
– Selv om risiko for misdannelse eller medfødt sykdom hos et barn er noe økt når foreldre er søskenbarn, er altså den absolutte helserisikoen på befolkningsnivå svært lav. På bakgrunn av dette er vi sterkt uenig i at et forbud mot søskenbarnekteskap vil ha positiv effekt på folkehelsen. Et forbud vil heller ikke være et effektivt middel for å motvirke helseskader hos barn.
Færre søskenbarnsekteskap
Linda Noor i tenketaken Minotenk viser også til forskningen rundt temaet.
Statistikken Noor viser til er fra NOVA-forskerne Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito, lagt ut i en artikkel i 2020.
– Forskningen vi har gjennomgått, viser at ekteskap i nær slekt er en praksis i stadig endring. Slike ekteskap må forstås i lys av politiske, økonomiske og sosiale rammer. I Norge ser vi en nedgang i ekteskap i nær slekt i de miljøene der dette er utbredt, sier Aarset til forskning.no.
Trenden i Norge må sees i sammenheng med endringer i ekteskapsmønstre og familiepraksiser blant minoritetsbefolkningen, hvor folk gifter seg senere, tar mer utdanning og inngår sjeldnere ekteskap på tvers av landegrensene, ifølge forskerne.
