Den vonde kolonihistorien er bakteppe for Kong Charles Kenya-besøk

Storbritannia og Kenya deler en vond historie som inkluderer nesten sju tiår med britisk kolonistyre.

Kongebesøket skjer på et tidspunkt da flere tidligere kolonier revurderer sin tilknytning til monarkiet og krever at britene tar grep for å gjøre opp med kolonifortiden.

I 2021 droppet Barbados dronning Elizabeth som statsoverhode til fordel for å bli en republikk, og Jamaica har signalisert at de vurderer det samme.

Charles, som den gang fortsatt var tronarving, overrasket imidlertid mange på fjorårets toppmøte i Samveldet av nasjoner, da han erkjente slaveriets rolle i organisasjonens røtter. Samveldet av nasjoner, tidligere kjent som Det britiske samveldet, har sitt opphav fra Det britiske imperiet og består av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier.

Samtidig forbereder Kenya seg på å markere 60 år med uavhengighet fra Storbritannia. Buckingham Palace sier kongens besøk reflekterer landenes tette samarbeid om økonomisk utvikling, klimatiltak og sikkerhetsspørsmål.

Stygg forhistorie

Mange kenyanere er imidlertid mer opptatt av på hva kongen vil si om overgrepene fra kolonitiden, inkludert tortur, drap og omfattende konfiskering av land, mye som fremdeles tilhører britiske statsborgere og selskaper.

En av de mørkeste periodene under det britiske styret var under Mau Mau-opprøret mellom 1952 og 1960. Kenyas menneskerettighetskommisjon (KHRC) har anslått at 90.000 kenyanere ble drept eller lemlestet og 160.000 fengslet under opprøret.

Måneder etter at opprøret startet i 1952, erklærte den britiske statsministeren Winston Churchill unntakstilstand og banet vei for at den britiske kolonimakten kunne slå hardt tilbake mot opprørerne.

Titusenvis av mennesker ble hentet og internert uten rettssak i arbeidsleirer der det ofte ble rapportert om henrettelser, tortur og juling.

– Hvis jeg fikk sjansen ville jeg spurt kongen om hvorfor han tiet, sier Gitu Wa Kahengeri, en av dem som ble fengslet etter opprøret for seks tiår siden.

– Vi kjempet for frihet fordi kolonialister hadde tatt alt det fruktbare landet og gjort det til sitt, sier han til AFP.

Millionforlik

Den britiske regjeringen har tidligere uttrykt beklagelse for overgrep i denne perioden, kjent blant kenyanere som «krisen», og gikk med på et utenomrettslig forlik på nesten 20 millioner pund i 2013, tilsvarende over 271 millioner norske kroner.

Pengene ble gitt som kompensasjon til over 5000 kenyanere som ble utsatt for overgrep under Mau Mau-opprøret, og hver av dem mottok rundt 2600 pund etter at sakskostnader ble trukket fra.

Storbritannia finansierte også et minnesmerke for ofrene, i et sjeldent uttrykk for at koloniherrer minnes et koloniopprør.

Kongeparets fire dager lange opphold inkluderer i den forbindelse et besøk til et nytt nasjonalhistorisk museum og til stedet der Kenya erklærte sin uavhengighet i 1963.

– Hans Majestet vil under besøket ta seg tid til å utdype sin forståelse for uretten folket i Kenya har lidd i denne perioden, heter det i en uttalelse fra kongehuset.

Vil ha en unnskyldning

Innbyggere i flere tidligere britiske kolonier har i lengre tid ønsket at kongen skal komme med en direkte unnskyldning for overgrep begått av det britiske imperiet og godkjenne krav om erstatning.

I Kenya gjelder det også ledere for Nandi-folket, hvis leder Koitalel Arap Samoie stod i spissen for et tiår langt opprør inntil han ble drept av en britisk oberst i 1905. I de påfølgende årene konfiskerte britene mesteparten av deres land og storfe.

Samoies oldebarn, Kipchoge Arap Chomu, sier britene har bidratt mye til Kenyas utdanning og offentlige helsesystemer, men at de historiske urettferdighetene må rettes opp.

– Vi må kreve en offentlig unnskyldning fra den britiske regjeringen for de grusomhetene de begikk mot oss, sier han til Reuters.

– Etter unnskyldninger forventer vi også oppreisning.

At kongen velger nettopp Kenya som sitt første statsbesøk til et land i Samveldet av nasjoner, er også tungt symbolpreget for kongefamilien.

Det var der i 1952 at kong Charles’ mor – avdøde dronning Elizabeth II – fikk vite at hennes far kong George IV hadde gått bort, noe som markerte starten på hennes historiske 70 år på den britiske tronen.