Minoritetsspråklige radioer får ikke tilskudd

Hans Dahle og hans Radio Latin-Amerika er en av aktørene bak konferansen og aksjonsmøtet for flyktninghjelp i Oslo som avholdes i dag.

– Ordningen er innrettet for å styrke særlig nyhets- og aktualitetsmedier i markeder som er for små til å være bærekraftige, eller som er alternativer til de ledende nyhetsmediene. Derfor er den viktig for det samlede mediemangfoldet, både nasjonalt og lokalt, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Til tross for de fine ordene er altså radio generelt og lokalradio spesielt utelukket fra ordningen, til tross for at mange driver med omfattende virksomhet. Dette er noe Norsk lokalradioforbund har jobbet med i årevis. Senest i en stortingshøring i oktober om statsbudsjettet for 2024.

– Lokalradioene har med nesten 400 000 daglige lyttere en viktig posisjon, men utfordrende økonomi truer bransjen, og det haster med tiltak for å sikre det redaksjonelle mangfoldet, sa styreleder Aslak Skretting under høringen.

2,9 millioner til innvandringskritisk publikasjon

Fire nye aktører får «pressestøtte». De nasjonale publikasjonene document.no og Filter Media, samt lokalavisene Bodø Nu og Flatangernytt.

Førstnevnte, som i mange år har kommentert den norske offentligheten utifra et innvandringskritisk blikk, får utbetalt et samlet tilskuddsbeløp på 2.892.775 kroner for 2023.

Filter Media får 2.751.839 kroner. og lokalmediene Flatangernytt og Bodø Nu får henholdsvis 977.542 kroner og 965.905 kroner.

Klassekampen får mest i støtte i år, med 40 millioner kroner. Morgenbladet får den største økningen, og får 22,4 millioner kroner, mot rundt 11,1 millioner kroner i 2022.

Får 75.000 i årlig støtte

Sjefredaktør i Radio Latin-Amerika, Hans Dahle, er bekymret for lokalradioenes økonomiske situasjon.

– Vi sender hele året rundt, og har et team på 12 frivillige journalister som ikke hever lønn. Jeg gir meg ikke selv lønn de tre siste månedene av kalenderåret for å få ting til å gå rundt, sier han til Utrop.

I flere år har radioen fått 50.000 kroner i årlig hjelp, som nå heves til 75.000.

– Likevel er dette ikke nok. Skal man drifte en radiokanal så koster det flere hundretusener i månedlige og årlige kostnader. Vi er avhengig av arrangment for å få hverdagen til å gå. Vi blir ikke rike på å lage lokalradio i dette landet. Flere av våre medarbeidere sitter til langt ut på natt for å lage redaksjonelt innhold og holde kanalen i luften. Vi dekker en stor målgruppe, som er innvandrerbefolkningen i Oslo, og må takke nei til å lage reportasjer grunnet ressurssituasjonen.

– Lite hjelp for lokalradioene

Videre viser han til andre lokale radiokanaler, både med og uten fokus på innvandrerbefolkningen, som sliter.

– Vår medarbeider Bianca Cinelly som er journalist og fast programmedarbeider, ble valgt som styremedlem i Norsk lokalradioforbund, vi har i tillegg regelmessig kontakt med mange lakoalradioer i Oslo og ut i bygda. Jeg fått innblikk i hvordan  minoritetsspråklige radioene i Norge har det. Hvor lite hjelp de får, de sliter og det påvirker hverdagen. Vi som holder til her i Oslo, og kan påvirke gjennom myndighetskontaktene våre, er i langt mer privilegert situasjon.

– Historisk sett har vi hatt stasjoner som Radio Tellus (tidl. Radio Immigranten) som måtte stenge i 2008, etter 26 års drift fordi kostnadene ble for høye, og man fikk aldri noe som helst form for pressestøtte.

Han mener løsningen er soleklar:

– Kulturmyndighetene må enten gi mer til lokalradioene, eller ta dem inn under pressestøtten som avisene får. Lokalradioene gir liv til et demokratisk ordskifte og til mediemangfoldet. I motsetning til de store kommersielle radiokanalene har vi heller ikke i nærheten av de samme inntektene. Vi bor i et langstrakt land, med lang mørketid og kalde vintre. For mange er radio – og spesielt minoritetspråklige radio noe som gir selskap, glede og viktig informasjon i hverdagen, noe som myndighetene bør støtte og opprettholde.