Ifølge SSB-tallene har dette vært en stabil trend over flere år.
– I 2022 var disse andelene som følger: Personer uten innvandrerbakgrunn: 89,9 prosent, norskfødte med innvandrerforeldre: 87,3 prosent og innvandrere: 72,1 prosent.
Unge i jobb eller utdanning
Kaller tallene for «oppløftende»
Stusser på kategorisering
Nasir Ahmed, bystyrerepresentant i Oslo Ap, har også fått sett på tallene. Han stusser på kategoriseringen “norskfødt med innvandrerforeldre” som SSB har brukt, og kaller “litt rar”.
– Tallene viser at denne gruppen bidrar aktivt i verdiskapningen i samfunnet, men viser samtidig at en dominerende antall fortsatt er under utdanning. At skillet ikke er så stort er også positivt. Jeg ville likt å se hva slags jobber og posisjoner de som er kartlagt har sammenliknet med en som ikke her innvandrerbakgrunn, sier han til Utrop.
– Er dette noe du erfarer blant jevnaldrende med flerkulturell familiebakgrunn? At de i større grad deltar i jobbmarkedet enn tidligere innvandrergenerasjoner i Norge?
– Jeg hører at mange i aldersgruppen 30-40 er i jobb, men de som er yngre sliter med å komme seg ut i jobb, spesielt utdanningsrelevante jobber. På et overordnet nivå er tallene positive, men det interessante er å se når man bryter tallene ned til yrke, lønn og bransje. Her vil vi potensielt kunne se en del forskjeller.
– Viser kvinners jobbdeltakelse
Linda Noor i Minotenk ser tallene for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre som særlig positive.
– Særlig positivt er det at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre hadde en andel aktive på 88,8 prosent som var tre prosentpoeng høyere enn for menn i samme gruppe.
– Kan man må en sysselsetningsaktivitet som er på lik linje med etnisk majoritetsnorske?
– Rapporten viser at innvandrere har 11,2 proesent lavere gjennomsnittslønn sammenliknet med befolkningen for øvrig. Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn er også gjennomsnittslønnen 5,5 prosent lavere. Dessverre vet vi samtidig at tall fra levekårsundersøkelsen viser at det ikke er noen forskjeller mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre når det gjelder opplevelsen av diskriminering i det norske arbeidslivet. Så her har vi fortsatt en vei å gå for å oppnå et likestilt arbeidsliv i Norge.
– Fortsatt for få i jobb
Innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Frp, Erlend Wiborg, er glad for alle som er i arbeid og er selvforsørgende.
– Formålet må være at flest mulig lever av egen inntekt, ikke passive ytelser. Dessverre ser vi at tallene ikke er gode nok i det hele tatt.
Likevel er tallene om vises i SSBs statistikk ikke tilfredsstillende nok, ifølge han.
– Vi ser fortsatt at norskfødte med innvandrerforeldre har vesentlig lavere yrkesdeltakelse enn nordmenn for øvrig. Ekstra alarmerende er det at norskfødte med innvandrerforeldre har enda lavere yrkesdeltakelse enn sine foreldre som innvandret hit. Når vi i tillegg vet at norsk sysselsettingsstatistikk etter min mening ikke viser reelle tall er dette for dårlig.
Unøyaktig statistikk
At sysselsettingstatistikken ikke viser reelle tall, forklarer Wiborg slikt:
– Hos SSB regnes man som sysselsatt hvis man jobber en time i uken. Dette har jeg tatt opp med regjeringen for å få mer korrekt statistikk, men de har ikke ønsket det.
I juni stilte han tidligere arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen et skriftlig spørsmål om det han hevder er “feilbruk av statistikk”, angående innvandreres jobbdeltakelse.
Svaret han fikk fra Mjøs Persen var:
– Sysselsetting av innvandrere bør måles på samme måte som sysselsettingen av den øvrige befolkningen. Jeg mener det ikke blir riktig hvis en skulle ha stilt høyere krav til når en innvandrer er definert som sysselsatt, enn øvrig befolkningen.
Viste til SSBs statistikkmetode
Eks-statsråden viste til SSBs utarbeidelse av offisiell statistikk over sysselsettingen i Norge:
– Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. (…) For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.
Utrop har kontaktet SSB-forsker Bjørn Olsen for å bekrefte metoden.
Det er svært få som har de aller laveste stillingsprosentene. Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne
– Har også SSB inkludert de som jobber en time i uken i denne undersøkelsen?
– Ja, definisjonen av sysselsatte er den du viser til, og som også blir brukt i rapporten. De som har lønnet arbeid minst en time i uka, regnes altså som sysselsatte. Men det er svært få som har de aller laveste stillingsprosentene. Kun mellom to og fire prosent av lønnstakerne (som ikke kombinerer jobb/studier) har stillingsprosenter på under 20 prosent.
Les også: – Wiborg har misforstått statistikkbruk
Vil ha dansk politikk
Wiborg sier til Utrop at han har løsningen klar for å få opp “reell sysselsetting”.
– Den beste måten å måle hvordan integreringen fungerer er å se på hvor mange klarer å forsørge seg selv vs er avhengig av ytelser fra NAV. Der ser vi at innvandrere i Norge, også deres barn kommer veldig dårlig ut. Vi ser at land som Danmark lykkes i langt større grad enn oss. Derfor bør vi se mer mot Danmark, redusere ytelser for innvandrere slik at flere kommer seg ut i arbeid og kan forsørge seg selv og sin familie.