Laget podcast om partnervold på flere språk

For å bekjempe stigma og øke kunnskapen har denne prosjektgruppen deltatt i utformingen av landets første podkast om partnervold (F.v: Shake Karapetyan, Joyce Ojokojo, Beate Seibt, Sofia Luna Myhre Pellicer og Marte Svartsund Thomassen).
Foto: Synnøve Fonneland.
Nesten halvparten av brukerne ved krisesentrene i Norge er minoritetskvinner, og det er ekstra vanskelig for denne gruppen å komme seg ut av voldelige forhold.

Vold i nære relasjoner er et verdensomfattende, alvorlig helseproblem, som rammer ulike mennesker fra alle klasser og kulturer, viser forskning.

I Norge bruker voldsutsatte akutte helsetjenester, politi og rettsapparat i liten grad. Videre mangler det fortsatt kompetanse rundt voldsutsatte innvandrerkvinner i helse- og sosialtjenester.

Innvandrerkvinnene er særlig sårbare når de opplever vold grunnet manglende språkkunnskap, manglende kjennskap til rettigheter og til hjelpeapparat. Noen kan ikke lese, mange mangler nettverk og lever isolert.

Nå har podcasten Ut av Stillheten, som er produsert på initiativ fra Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo lansert en ny flerspråklig versjon.

Ut av Stillheten kommer nå ut i en ny Youtube-versjon som gjør det enklere for minoritetskvinner å få med seg innholdet, ved at de nå kan lese podcast-teksten på norsk,
engelsk, eller sitt eget språk mens de lytter, og dermed kunne følge bedre med.

Skal hjelpe folk ut av voldelige forhold

Formålet med podcasten er å bidra til utvikling av nye lavterskeltilbud for voldsutsatte og hjelpe flere kvinner, og menn, å komme seg ut av voldelige forhold.

– Vi prøver å oppnå dette med folkeopplysning gjennom å vise hvordan partnervold
ser ut, hvilke konsekvenser den har, og hvordan folk har kommet seg ut av den.
Dermed gir vi kunnskap og håp til voldsutsatte og folk flest. Når folk blir mer
oppmerksom på hvem som sliter og trenger hjelp så kan de stille opp for venner,
slektninger, kolleger og naboer på en bedre måte, sier prosjektleder ved UiO, Beate
Seibt i en pressemelding til Utrop.

Flere tar kontakt etter jul

Wanja J. Sæther, daglig leder ved krisesenteret i Salten, medvirker også i podcasten. Hun
forteller at de ofte ser økt pågang etter jul, siden mange har holdt fasaden gjennom
høytiden og holdt ut for barnas skyld.

Økt alkoholforbruk, stort pengeforbruk, fri fra jobb og studier, samt manglende kontakt med nettverk er typiske risikofaktorer som kan føre til økt forekomst av vold.

Nesten halvparten av brukerne våre kommer fra andre land enn Norge.

– Nesten halvparten av brukerne våre kommer fra andre land enn Norge. Nå som
podcasten blir tilgjengelig på flere språk kan vi nå ut til flere minoritetsnorske som er
særlig sårbare når de opplever vold. Slik kan vi bidra til å nå flere, til å fjerne tabu,
skam og skyld, til å gi innsikt og mot og til å gjøre hjelpetiltakene kjente. Det er også viktig å formidle at de voldsutsatte ikke er alene – at de ikke er de eneste som blir
utsatte og at det de opplever er gyldig, forteller Sæther i pressemeldingen.

– Viktig med mer detaljert kunnskap

Seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Maria Teresa
Grønning Dale, er prosjektleder for omfangsundersøkelsen om vold og seksuelle overgrep i
den voksne befolkningen.

Rapporten som kom i 2023 avdekker at det rapporterte omfanget av vold og overgrep har økt i Norge siden første undersøkelse i 2014.

Nylig har også saker om familievold og partnerdrap hvor innvandrerkvinner er ofre, preget nyhetsbildet, som saken i Elverum.

– Folk sliter med å ta innover seg at vi har så høy forekomst av vold i nære relasjoner. Fordelen med podcast som tilnærming er at man kan få mer detaljert kunnskap. Det
handler om bevisstgjøring og anerkjennelse, sier hun.