Foto: Scanstockphoto
- Tros- og livssynsdagen - 09.05.2024
- Høyreekstremister bak voldsbølge i Tyskland - 08.05.2024
- Frp i Drammen krever ingen flere flyktninger - 07.05.2024
Fra desember 2022 frem til september 2023 ble kvitteringsordningen gjennomført i Oslo sentrum. Politiet måtte tilby alle de kontrollerte innenfor et gitt område en kvittering på at de hadde stoppet dem, skriver OsloMet.
Oslo Economics og By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet har nå evaluert prosjektet på oppdrag fra Politidirektoratet.
Evalueringen består av en feltstudie av ulike avdelinger i politiet i Oslo, samt intervjuer med politi og representanter for sivilsamfunnet. I tillegg er det utført analyser av innsamlede data om kvitteringsordningen.
Gir ikke svar på det OMOD vil vite
Evalueringen viser at pilotprosjektet ikke gir svar på de spørsmålene OMOD og andre interesseorganisasjoner har vært mest opptatt av.
– Siden loggføring av etnisitet ikke har vært en del av politiets prosjekt, gir dermed prosjektet ikke svar på de spørsmålene organisasjonene særlig har vært opptatt av, sier Mariann Stærkebye Leirvik, forskeren ved NIBR som har utført evalueringen.
Oslo Economics og NIBR påpeker at dersom etnisitet skulle vært inkludert i prosjektet, måtte bestillingen fra Stortinget hatt en annen ordlyd. I likhet med andre offentlige etater, har nemlig ikke politiet lov til å registrere etnisitet uten videre.
Forsterker opplevelse av utenforskap
I evalueringen argumenterer Oslo Economics og NIBR også for at det generelt er noen utfordringer for politiet dersom de skulle ha samlet inn informasjon om etnisitet.
Hvis polititjenestepersonene selv noterer deres oppfatning av den kontrollertes etnisitet, kan det gi økt oppmerksomhet rundt de kontrollertes utseende, når hensikten er det motsatte. Videre kan dette forsterke en allerede eksisterende opplevelse av utenforskap hos dem som blir kontrollert.
– Mange unge med minoritetsbakgrunn har erfaringer med rasisme, og det å ikke å bli sett som norske eller norske nok. Det å bli spurt om egen eller foreldres bakgrunn, på bakgrunn av hudfarge eller liknende kan oppleves som nok en bekreftelse på at de ikke får lov til å definere seg som norske, sier Leirvik.
Hun legger til:
– Dersom politiet forsterker en opplevelse av utenforskap, kan det antakelig bidra til mindre tillit til politiet, og eventuelt også samfunnet mer generelt.
Har eskalert konfliktnivået
Selv om Oslo Economics og NIBR ikke kan utelukke at en kvitteringsordning kan ha en positiv effekt på den generelle tilliten til politiet i befolkningen, kan de ikke ut fra prøveprosjektet se at kvitteringsordningen har bidratt til å styrke tilliten til politiet.
– Piloten har ikke gjort kommunikasjonen mellom politi og de kontrollerte bedre. I enkelte situasjoner har kvitteringen heller hatt motsatt virkning, sier Leirvik.
Det er for eksempel flere polititjenestepersoner som forteller at konfliktnivået har eskalert når de har gitt tilbud om kvittering.
– Det gjelder særlig i situasjoner der den kontrollerte uttrykker motstand mot å bli kontrollert, sier Leirvik.
– Handler om tillit
Abdullah Alsabeehg, nestleder i Oslo Arbeiderpartis bystyregruppe, kaller funnene interessante.
– Jeg er opptatt av å ikke bare snakke om tillit, men også respekt. Det at folk viser respekt til politiet og omvendt er grunnleggende for å skape tillit. Små skritt som at politiet hilser på ungdom når de går forbi dem vil bidra til lavere konfliktsnivå, sier han til Utrop.
Kjenner seg igjen i forskernes beskrivelse
OMOD-leder Akhenaton De Leon kjenner seg igjen i forskernes beskrivelser om at pilotprosjektet opplevdes som uklar sine målsetninger.
– OMOD og flere andre påpekte også at om vi skulle hatt en kvitteringsordning så trengte man klare objektiver. Noen av målene var dokumentasjon, at den som var utsatt for kontroll kunne dokumentere kontrollen. Tid, sted og andre opplysninger, som grunnlag for at man ble stanset, skulle vi også sett til at man bokførte. Hudfarge og etnisk bakgrunn ville også vært relevant, for da kunne vi se statistisl sett om det er enkelte grupper man kontrollerer mer enn andre, sier han til Utrop.
OMOD-lederen sier disse opplysningene kom aldri opp.
– Ikke engang personnummer ble loggført. Hadde man hatt personnummeret i kvitteringen, så kunne man koble den opp mot Folkeregistret. I stedet fikk man en kvittering med veldig lite informasjon. Opptil 5000 kontroller ble loggført under prøveordningen, men lite kunnskapsrelevant informasjon kom frem.
Gjennomført innenfor Ring 3
At ordningen ble gjennomført innenfor Ring 3 var langtifra optimalt, sier han
– Vi ba jo om at ordningen skulle gjennomføres i hele Oslo by. Hvis politiet kontrollerer på Holmlia forventer vi jo en større andel folk med minoritetsbakgrunn som tar ut kvittering. Ser vi at det er mange med minoritetsbakgrunn som blir kontrollert på Majorstuen, så man jo kunne begynne å stille spørsmål.
Fremfor tillit fokuserer OMOD-lederen på at kvitteringsordningens fremste mål er å øke rettssikkerhet for individet.
– Vi tenker dette vil skje gjennom at man øker kunnskapsgrunnlaget til politiet om egen kontrollvirksomhet, og spesielt om kvitteringen er utformet riktig.
Jobber med politiet
OMOD-lederen forteller at sin egen organisasjon, og andre, er i en fase hvor man jobber med politiet i etterkant av prøveordningen.
– Vi har hatt to møter allerede, og vi skal komme med en anbefaling som skal gå hele veien opp til Justisdepartementet. Vi går videre også inn for en ordning som omfatter flere byer, slik at man har bedre statistisk grunnlag.
En ting han mener prosjektet avdekket veldig tidlig er at politiet ikke har rutiner for å registere egen kontrollvirksomhet.
– Etter min mening er dette ganske bekymringsfullt. Hvem kontrollerer kontrollørene? Jobber man i renhold eller helse så har man interne registeringssystemer hvor man loggfører oppgavene som er blitt gjort i løpet av dagen. Men dette finnes ikke hos politiet.
For meg virker dette nesten som en ironi og et paradoks.
Også mye positivt å hente
OMOD-lederen mener samtidig prøveordningen har avdekket flere positive ting.
– En av disse er at kvittering gir dokumentasjon. Politiet vet at de må utstede en kvittering, og dette setter også i gang en bevisstgjøringprosess om kontrollrutiner. Nå må politiet tenke seg om, og vurdere etter lovhjemmel istedenfor magefølelse.
Noe annet er at politiet, ihvertfall på ledersiden, er blitt mer varsomme på det som kalles “minoritetsstress”.
– At minoriteter opplever ulike former for diskriminering i samfunnet. At når de kontrolleres for n-te så opplever de møtet med en politibetjent som ubehagelig, noe som også påpekes i rapporten.
– En kostnad som politiet bør kunne ta
Hele prosessen rundt kvitteringsordningen har ført til en stor intern debatt i politiet, sier han videre.
– Jeg har snakket med mange tjenestefolk når jeg møter dem, hvor flere sier dette er en god ordning. Andre er likegyldige, mens andre igjen ser dette som problematisk. Selvsagt tar det lengre tid å skrive en kvittering, men dette er en kostnad som politiet bør kunne ta, hvis de skal forebygge etnisk profilering. Etnisk profilering skaper dårlig tillit, og politiet er nødt til å ha tillit blant etniske minoriteter hvis man skal bekjempe kriminalitet.
