Foto: Claudio Castello
- Sumaya Jirde Ali har fått ny jobb - 10.05.2024
- Midlertidig stans i utvisningssaker som berører barn - 10.05.2024
- Anmeldt hatkriminalitet økte med 18 prosent i 2023 - 08.05.2024
– For det første er dette et vedtak som ikke er lovlig. Det er ikke noe kommunene kan gjøre. Kommunene må vurdere hvor mange de kan motta, og så er det en avtale med staten at vi tar imot på en god måte. Det er en grunnleggende verdi at vi respekterer at folk på flukt skal behandles likeverdig, sier Støre ifølge NRK.
Statsministeren mener vedtaket er splittende fordi det «utfordrer noen grunnleggende prinsipper om likeverd».
Et knapt flertall i kommunestyret i Drammen, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Pensjonistpartiet og Kristelig Folkeparti sto bak vedtaket.
Simon Nordanger, gruppeleder for Senterpartiet i Drammen, har vært en skarp kritiker av forslaget og har nå anmeldt kommunestyret. Han mener det bryter med både diskrimineringsloven og Grunnloven.
– Dette er en prinsipielt verdispørsmål. Hvordan man skal behandle mennesker og åpne for å sortere mennesker på den måten. Når lovverket allerede er såpass tydelig, så mener vi at det må ha en eller annen konsekvens, sier han til NRK.
– Lyver og bløffer
Fremskrittspartiets Jon Helgheim (Frp) reagerer kraftig på Nordangers anmeldelse.
– De nekter å forholde seg saklig til politiske vedtak, de lyver og bløffer om hva som er vedtatt og hva som er argumentene for det. Det er et skuespill for å forsøke å kvele en saklig debatt om innvandring og integrering i Drammen, sier han i en epost til NTB.
Han sier beslutningen er fattet basert på at det er krig i Europa og at kommunestyret vil prioritere å bosette ukrainske flyktninger, ikke rasisme.
Fremskrittspartiet har også foreslått på Stortinget å si nei til å motta kvoteflyktninger fra andre land gjennom FNs flyktningsystem, så lenge krigen i Ukraina vedvarer.
– Det fremgår i vedtaket at man skal prioritere ukrainere, og det betyr at man skal nedprioritere andre. Kommunestyret kan pirke så mye de vil med ordene, men konsekvensene er det samme, svarer Nordanger til NTB.
Han påpeker at flyktninger som skal bosettes har vedtak om oppholdstillatelse i Norge.
KrF var mot – stemte for
KrFs gruppeleder Turid Solberg Thomassen argumenterte kraftig mot vedtaket, men de to representantene stemte likevel for, ettersom de er en del av flertallssamarbeidet.
En formulering i formannskapets forslag om at det ville være «integreringshemmende å bosette enda flere med ikke-vestlig bakgrunn», ble fjernet fra det endelige vedtaket.
– Jeg skjemmes over vedtaket jeg selv er med på å vedta, og jeg hilser en lovlighetskontroll velkommen, sa Thomassen under kommunestyremøtet tirsdag kveld, ifølge Drammens Tidende.
KrFs nestleder Dag Inge Ulstein sier dette ikke er KrFs politikk.
– KrF er opptatt av at vi skal hjelpe folk på flukt og at vi skal ta imot en betydelig andel kvoteflyktninger. Nå skal saken følges opp av statsforvalteren, så siste ord er nok ikke sagt i denne saken, sier han.
Solberg: – Ikke uvanlig
Høyres leder Erna Solberg sier ingen kommuner kan velge at de «kun» ønsker å motta flyktninger fra bestemte land.
– Men at kommunene har ulike ønsker til Imdi for å få sitt mottaksapparat og integreringsopplegg til å fungere best mulig, er ikke uvanlig, sier Solberg i en uttalelse sendt til NTB.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) har anmodet Drammen kommune om å ta imot 340 flyktninger i 2024. Kommuneadministrasjonen foreslo at byen skal ta imot 250. Men flertallet i kommunestyret mener kommunen kun har kapasitet til å ta imot 125 flyktninger og at alle disse skal komme fra Ukraina.
Siden 2022 har det kommet over 70.000 ukrainere til Norge. Disse får kollektiv beskyttelse. På grunn av det høye antallet ankomster fra Ukraina, gikk regjeringen inn for å kutte antall kvoteflyktninger fra 2000 til 1000 i år.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger UNHCR er det 2,4 millioner flyktninger i verden som trenger bosetting i et annet land enn der de oppholder seg.
(©NTB)
