Kurdisk partileder spår regimeskifte i Iran: – Kvinner, liv, frihet!

De siste årene har ayatollah Ali Khamenei ført et strengere sjiaregime i Iran. Nå spår flere et regimeskifte.
Foto: Prachatai / Flickr
Etter Assad-regimets fall og Israels angrep på Hamas og Hezbollah, har flere av Irans viktigste støttespillere blitt svekket. Nå står den islamske republikken for tur, mener partileder i det væpnede kurdiske opposisjonspartiet PJAK i et eksklusivt intervju med Utrop.

Som følge av Assad-regimets fall og Israels angrep på Hamas og Hezbollah, har Midtøsten gjennomgått omfattende politiske omveltninger de siste månedene.

Dette har svekket flere av Irans viktigste allierte, noe som har fått merkbare konsekvenser for regimet i Teheran. Uten Assad i Syria og med et svekket Hamas og Hezbollah står den iransk-ledede alliansen uten sine mest sentrale medlemmer.

Samtidig har landet de siste årene opplevd de største demonstrasjonene siden revolusjonen i 1979. Masseprotestene oppstod i kjølvannet av moralpolitiets drap på den kurdiske kvinneaktivisten Masha Amini i 2022. Siden da har iranske kvinner brent hijaber og klippet håret i protest mot den islamske republikkens undertrykkelse.

Nå spår flere et regimeskifte i Iran.

Demokratiske strømninger i den islamske republikken

Lederen for det kurdiske opposisjonspartiet PJAK – Kurdistan Free Life Party, Amir Karimi, håper at dette er starten på et demokratisk Iran. Den væpnede opposisjonen ser nå til Vesten for støtte.

Amir Karimi er leder av det væpnede kurdiske opposisjonspartiet PJAK. Men et eventuelt regimeskifte skal innføres på demokratisk vis, mener Karimi.
Foto : PJAK

– Vesten kan ikke lenger lukke øynene ovenfor menneskerettighetsbruddene i Iran av hensyn til egne økonomiske interesser, sier Karimi til Utrop.

Til tross for massearrestasjoner, dødsdommer og vold mot aktivistene, mener partilederen at kvinnebevegelsen står like sterkt i dag under slagordet “Kvinne, liv, frihet”. I tråd med retningslinjene til den kurdiske ideologiske lederen Abdullah Öcalan deler partilederen i PJAK ledervervet med en kvinnelig medleder, Payman Viyan.

– Målet vårt er å innføre en radikal demokratisering av hele Iran med plass til alle etnisiteter og minoriteter. PJAK driver ikke en etnisk kamp. Sammen med folkebevegelsene i Iran, blir vi styrket for hver dag som går.

– Regimeskifte i Iran

Karimi er utdannet jordbruksingeniør ved universitetet i Tabriz, men ble politisk aktiv som reaksjon på undertrykkelsen han opplevde som kurder i Iran. Nå er han medleder i det som lenge var det eneste bevæpnede opposisjonspartiet i landet. I frykt for represalier fra myndighetene holder PJAK til i fjellene i grensen mellom Iran og Irak.

Karimi presenterer et PJAK som fremstår annerledes enn bildet som ble vist i mediene i 2011. Den gang var organisasjonens image preget av kvinnelige krigere, militsgrupper, kampopplæring og angrep på iranske styrker.

– Oppfatningen av PJAK som en militær styrke er feil. Siden våpenhvilen med de iranske myndighetene i 2011 har vi ikke hatt noen kamphandlinger mot regimet. Vi jobber for å gjennomføre våre handlingsplaner for demokratisk, samfunnsmessig utvikling. Når vi har båret våpen, har det vært i selvforsvar.

Partilederen forteller at opposisjonspartiet ikke kun tar imot kurdiske iranere, men også iranske dissidenter. På PJAKs baser i Qandilfjellene skolerer de sympatisører og medlemmer før de sendes tilbake til Iran for å drive aktivisme, organisering og verve nye medlemmer.

– Med utviklingen i Midtøsten ser vi mulighet for regimeendringer i Iran. Dette jobber vi for.

– Vær varsom med å spå regimeskifte i Iran

Flere er derimot kritiske til forventningene om et regimeskifte i Iran.

Ifølge ledende utenrikskommentator i Financial Times, Gideon Rachman, må verdenssamfunnet være varsomt med det han kaller “falske håp” om regimeendringer i den islamske republikken. Rachman påpeker at Iran historisk sett har vært effektiv i å slå ned demonstrasjoner og opposisjon. 

I tillegg stiller kommentatoren seg kritisk til vestlig intervensjon i området. I stedet for å hjelpe den demokratiske folkebevegelsen i Iran, frykter Rachman at vestlig militær innblanding kan styrke samholdet i den iransk-ledede alliansen og føre til polarisering og i verste fall borgerkrig mellom landets etnisiteter.

Styrkede bånd mellom Iran, Kina og Russland

Allerede ser vi et styrket samhold mot Vesten mellom Iran og landets allierte.

Iran har i flere år taklet vestlige sanksjoner gjennom oljeeksport til Kina. Ifølge Reuters tjener Iran mer enn 50 mrd. dollar på denne handelen hvert år. Om lag halvparten av denne summen går til den iranske sikkerhetsstyrken, revolusjonsgarden.

Gjennom våpenhandelen har Russland vist seg å være en viktig alliert for den islamske republikken. Iran spiller en sentral rolle som våpenleverandør til Russlands krigføring i Ukraina. Forrige uke bekreftet den iranske revolusjonsgarden også kjøp av russiske jagerfly.

I tillegg samarbeider Iran med Tyrkia i kampen mot de kurdiske opposisjonspartiene. Dette samarbeidet har svekket både PJAK og deres kurdiske søsterorganisasjon PKK. Gjennom deling av satellitt -og dronebilder overvåker Iran og Tyrkia PJAKs aktivitet i Qandilfjellene i Irak. I 2020 gjennomførte de drone- og artilleriangrep mot partiets baser.

Senest i januar i år ble en av PJAKs militære kommandanter Islam Dotkanlou drept av tyrkiske droner. Dotkanlou var kommandant i YRK, PJAKs bevæpnede fløy.

Dømt til døden av regimet

Den kurdiske aktivisten Mahsa Amini ble symbol for folkebevegelsen “kvinne, liv, frihet” i Iran.

Det iranske regimets motstand mot kurdiske aktivister er sterk. I fjor ble flere kvinnelige menneskerettighetsaktivister dømt til døden. 

I 2024 ble den iransk-kurdiske menneskerettighetsforkjemperen Pakshan Azizi dømt til døden for “fiendskap mot Gud” på grunn av påstått medlemskap til PJAK. Senere samme år fikk den kurdiske kvinneaktivisten Verisheh Moradi også en dødsdom. Påstandene hennes om tortur i fengsel ble ikke fulgt opp i rettssaken.

Iran har både alene og med Tyrkia gjort stor skade på PJAK. Har PJAK fortsatt en reell mulighet til å utfordre styresmaktene i Iran?

– Ettersom vi fører en illegal partipolitikk, opplever vi som organisasjon streng overvåking av aktiviteten vår i Iran. Flere av våre aktivister har blitt fengslet eller fått dødsstraff. Men samtidig ser vi at diktaturet i Iran har mistet sin myndighet over befolkningen. De kan ikke sette stopper for en samfunnsbevegelse som ønsker en demokratisk innføring i landet, sier PJAK-leder Karimi til Utrop.

Om et regimeskifte inntreffer Iran, hva hindrer historien fra å gjenta seg og et verre diktatur til å ta over som etter revolusjonen i 1979?

– Vi ønsker ikke å felle diktatur, kun for at et verre styresett skal komme og ta over. Vi ønsker grunnleggende, demokratiske samfunnsendringer. I Iran ser vi en folkebevegelse for demokratisering ledet av kvinnefrigjøring. For å oppnå grunnleggende endring i området, må dette få anerkjennelse fra det internasjonale samfunnet.

PJAK mener de utgjør en “tredje linje”, et alternativ til regimet i Teheran og den vestlige inspirerte bevegelsen i området. 

Strekker ut en hånd mot Vesten

Partilederen mener at vestlig samarbeid kan være en positiv drivkraft for å innføre endringer i området.

– Vi oppfordrer vestlige makter som ønsker et regimeskifte i Iran til å samarbeide med de demokratiske folkebevegelsene i landet. Hvis dere ønsker en reell endring i styresmåten må den skje i samarbeid med folket.

Ifølge Karimi vil et samarbeid mot regimet i Iran også gagne Vesten.

– Stabilitet og demokratiske styresett i området er også i Vestens interesse. Vi ser at flyktningstrømmer, terrorangrep og utvikling av radikalisme og fanatisme påvirker europeiske land direkte.

Svartelistet av USA

Likevel har USAs Department of the Treasury svartelistet PJAK sine økonomiske interesser. 

Svartelistingen medfører at dersom PJAK har investeringer i USA, vil de bli beslaglagt. 

USAs begrunnelse tar utgangspunkt i PJAKs tilknytning til PKK, det væpnede kurdiske opposisjonspartiet i Tyrkia. PKK er terrorlistet av USA og EU for deres bruk av terrorangrep i kampen for kurdisk uavhengighet. Avgjørelsen er derimot kontroversiell og har blitt kritisert av EU-domstolen.

Karimi mener avgjørelsen om å svarteliste PJAK skyldes iransk lobbyvirksomhet og er basert på den diplomatiske føringen USA har med Iran:

– PJAK som parti har aldri utgjort en fare for USAs interesser. Ved å svarteliste PJAK, har USA gitt et signal om at de er villig til å forhandle med Iran. Dette er ikke kun av økonomisk interesse, men gir også USA en fordel i forhandlingene med det iranske regimet.

Partilederen sier at USA må endre på vedtaket for å komme nærmere et demokratisk Iran.

– Vi håper at USAs styre skal endre på vedtaket ettersom dette blokkerer samarbeidet med den demokratiske bevegelsen i Iran.

– Jerngrep på befolkningen

Marianne Hafnor Bøe er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger og har spesialisert seg på feltene Iran, islam og kvinners rolle i muslimske trossamfunn.

Professor og Iran-ekspert Marianne Hafnor Bøe forteller at den islamske republikken er et slitesterkt regime.
Foto : Universitetet i Stavanger

Bøe bekrefter at Iran har blitt svekket betydelig den siste tiden. Ifølge Bøe skyldes det både angrep på Irans allierte og manglende støtte til regimet blant befolkningen.

– Men om dette fører til noe regimeskifte, er vanskelig å spå. Det iranske regimet har vært veldig slitesterkt over tid.

Professoren forteller at en ser mindre til de folkelige protestbevegelse nå. 

– Når regimet svekkes, strammer de grepet rundt egen befolkning. I de 46 årene den islamske republikken har vart, har de vist seg å være slitesterke og stabile, nettopp fordi de holder jerngrep på befolkningen i tider med internasjonal urolighet.

Uklart hva som utgjør Irans demokratiske alternativ 

I kampen for et demokratisk Iran, mener Bøe at rettighetskampen for etniske minoriteter står sentralt. 

– Demokrati, kvinners rettigheter og etniske gruppers rettigheter er veldig tett sammenvevd. Det ble tydelig da kurdiske Masha Amini ble drept av moralpolitiet. Hun ble utsatt for en sammensatt type diskriminering. I tillegg til å bli diskriminert på bakgrunn av sitt kjønn, fikk hun trolig ekstra tøff behandling av politiet fordi hun var kurder.

Men hva som utgjør det demokratiske alternativet for Iran, er uklart. Bøe forteller PJAK kun er én av mange aktører med interesser i området.

– Det er veldig ulike interesser å spore blant de kurdiske minoritetene i Iran. PJAK er én gruppe som prøver å representere flere interesser her. Men i hvilken grad de faktisk representerer alle iranske kurdere, er jeg usikker på.

Bøe understreker at det er flere etniske minoriteter i Iran som er marginaliserte, i tillegg til kurderne.

– Det er viktig å ikke glemme disse fremover, avslutter Bøe.