- Foreldre for lite involverte i skole-hjem-samarbeidet - 16.05.2025
- Norske Emmy kjemper for irsk finaleplass i Eurovision - 15.05.2025
- – Usikkerhet setter preg på ukrainske flyktningers hverdag - 15.05.2025
NOAS har i rapporten undersøkt om utlendingsforvaltningens vurderinger av barnets beste er i tråd med barnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser.
Rapporten er basert på erfaringer fra NOAS’ rettshjelpsarbeid og en gjennomgang av 25 enkeltsaker med totalt 82 dokumenter med utlendingsmyndighetenes vurderinger.
– Gjennomgangen vår viser at vilkår for rett til familiegjenforening tolkes strengt, nærmest
absolutt. Barnets beste inngår ikke i vurderingene av om vilkår er oppfylt eller ikke, men vurderes under unntaksbestemmelsene. Vi finner at adgangen til å gjøre unntak brukes i for liten grad. Vi ser også at det er uklart hva som skal til før det gjøres unntak. I saksgjennomgangen finner vi flere eksempler på avslag som fremstår svært urimelige, ifølge rapporten.
Få barn blir hørt
Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) plikter ifølge norsk og internasjonal lov å utrede situasjonen til hvert enkelt barn.
– Vi finner vi i de gjennomgåtte sakene at familiene ikke ble bedt om opplysninger om berørte barn. Det fantes også svært få eksempler på at UDI eller UNE selv gjorde noe for å undersøke et barns situasjon. Dette gjenspeiles i vedtak som ikke inneholder nok opplysninger om barnet til å tilfredsstille barnekonvensjonens krav til vurderingen av barnets beste.
Kun seks av 37 barn i høringsdyktig alder blir hørt, og kun fem av 14 barn fikk tilbud om muntlig samtale, ifølge rapporten.
– Rapporten vår avdekker at utlendingsmyndighetenes utredning er langt fra tilstrekkelig, at alt for få barn blir hørt og at vurderingene av barnets beste dermed mangler vesentlige opplysninger om barnet. Vi kommer med konkrete anbefalinger for å styrke barnas rettssikkerhet, sier Sanja Adjulovic, avdelingsleder rettshjelp- og veiledning i NOAS, til Utrop.
Fokus på innvandringsregulering
I tillegg til lite fokus på høring av barn i slike saker, går vektingen mellom barnets beste og innvandringsregulerende hensyn i favør av sistnevnte.
– Vår gjennomgang av vedtak viser at selve vurderingen av barnets beste og avveiningen mot innvandringsregulerende hensyn i for stor grad kommer til uttrykk gjennom standardtekst med standardiserte begrunnelser, og at innvandringsregulerende hensyn, heller enn hensynet til barnets beste, får stå i forgrunnen i vedtakene. Barnets beste-vurderingene i dokumentene vi gjennomgikk inneholdt lite konkret informasjon om det enkelte barnet. I de fleste vedtakene tok UDI og UNE ikke stilling til om familiegjenforening var til barnets beste eller ikke.
– Viktig og nyttig rapport
SVs stortingsrepresentant og flyktningpolitiske talsperson, Birgit Oline Kjerstad, sier til Utrop at rapporten, og funnene, er viktige og nyttige.
– NOAS har gjort grundig arbeid med dokumentasjon av praksis i familiegjenforeningssaker som berører barn. Barnekonvensjonen står over norsk lov, og derfor er de dokumenterte funnene i undersøkelsen i saker som berører barn svært alvorlige.
Hun viser til at Høyesterett også har slått fast at barns beste skal veie tungt mot andre omsyn.
– Såkalte innvandringspolitiske hensyn skal ikke trumfe barns beste. Utlendingsloven er tydelig på at barns beste skal være et viktig omsyn. Og det er ikke nok å skrive det i standardtekst uten at det er gjort konkrete vurderinger i den enkelte saken.
Hatt møter om barn på flukt
– Vi er bekymret om at barns beste ofte ikke blir tatt hensyn til, selv om loven er klar. SV har fremmet flere saker i denne perioden der vi vil ha en bedre innramming av praksis i asyl og flyktningepolitikken, og denne rapporten viser at vi må fortsette arbeidet med å kontrollere regjeringen på dette punktet.
Kjerstad sier også hva SV skal gjøre videre:
– Nå skal vi lese rapporten nøye og fortsette arbeidet for en mer human politikk, som setter barnas beste i fokus i disse sakene.
– Viktig med stram politikk i familiegjenforeningssaker
Erlend Wiborg, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i FrP, ser det som viktig å fokusere på innvandringsregulerende hensyn.
– Vi ser dette som er til det beste, ikke bare for det norske samfunnet, men også for reelle mennesker på flukt. For hvis vi ikke har en streng praksis for personer uten et klart beskyttelsesbehov vil de oppta plasser som kunne gått til andre med et reelt behov for beskyttelse.
Wiborg synes NOAS`holdning om at det “alltid” er i barnas interesse å få opphold i Norge er en arrogant tilnærming.
– Mange kan ha en fin oppvekst i andre land, også i opprinnelseslandet. NOAS tar dessverre en aktivistisk rolle der de ønsker å myke opp regelverket for alle som ønsker opphold i Norge. Og dette går på bekostning av de som har størst behov for beskyttelse.
– Vårt oppdrag er å beskytte asylinstituttet
Adjulovic tilbakeviser kritikken fra Frps innvandringstalsmann:
– Wiborgs bekymring for NOAS’ angivelige aktivisme er ubegrunnet. NOAS har solid kompetanse på Norges internasjonale forpliktelser overfor flyktninger og deres familier, og tar vårt oppdrag med å beskytte asylinstituttet alvorlig.
Hun viser til at rapporten omhandler særskilt hensynet til barnets beste i familiegjenforening for flyktningfamilier.
– Familiene som søker gjenforening har et familiemedlem i Norge som er overføringsflyktning eller har fått innvilget en oppholdstillatelse på bakgrunn av søknad om asyl. Sentralt for rapporten står saker der barn har blitt splittet fra én eller begge foreldre da familien måtte flykte fra hjemlandet, både saker der barnet er her i Norge og saker der barnet er i utlandet.
Streng praksis
Flere av barna oppholder seg alene mens de venter på gjenforening med foreldre, sier hun videre.
– Vi ser også på familier som lever sammen i Norge, men der ett eller flere familiemedlemmer mangler oppholdstillatelse. Problemstillingen er da at familien risikerer å bli splittet om de ikke får familiegjenforening.
NOAS-rapporten viser at familiegjenforeningsregelverke
– Et avslag i en sak om familiegjenforening kan føre til langvarig eller permanent atskillelse mellom foreldre og barn, på samme måte som utvisning av en forelder. Med et strengt regelverk blir det enda viktigere at hensynet til barnets beste vurderes grundig slik at det avdekkes om et avslag vil være uforsvarlig av hensyn til barnet, og i strid med våre internasjonale menneskerettsforpliktelser.
FAKTA
Familiegjenforening innebærer at familiemedlemmer som er atskilt ved at en bor i Norge mens de resterende bor i andre land, kan bosette seg sammen i Norge.
Nære familiemedlemmer betyr stort sett ektefelle eller samboer og barn under 18 år. Mindreårige som bor i Norge kan også ha rett til å gjenforenes med sine foreldre og med søsken under 18 år. Bestemmelsene om familiegjenforening står i kapittel 6 i utlendingsloven.
(Kilde: Store norske leksikon)
