Foto: Caritas
- Flere opplever hindringer på jobb som minoriteter - 07.06.2025
- Latinamerikanske rytmer inntar Sukkerbiten under Musikkfest Oslo - 06.06.2025
- Et løp for fred og klimarettferdighet - 06.06.2025
Trenden med bistandskutt begynte før Donald Trumps andre presidentperiode. Totalt var det en nedgang på 7,1 prosent i internasjonal bistand i 2024, ifølge Norad. Også Norge bevilget fem prosent mindre til bistand i 2024 enn i 2023.
– 2024-tallene er interessante, men vi vet alle sammen at hele verden endret seg i januar 2025. Kuttene til USA og andre donorer undergraver den globale humanitære infrastrukturen, sier generalsekretær i Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys.
Joys mener dette skaper en helt annen situasjon.
– Norges respons bør være en storsatsing på lokalt ledet humanitær innsats, som er mer kostnadseffektiv og får mer hjelp ut av hver krone. Caritas forventer at det kommer en opprydning i bistandsbudsjettet, der globale fellesgoder og utgifter til flyktninger i Norge finansieres over andre poster.
Sås tvil om effekten av bistand
Joys viser også til en vedvarende bistandsdebatt, hvor det reises tvil ved hvorvidt bistand overhodet fungerer.
– I en tid med nedgang i internasjonal bistand og der de fattigste landene får mindre bistand både i tall og andel av bistandsbudsjettet er det viktig å understreke at bistand fortsatt er et virkemiddel som virker. Jeg var akkurat nå i Transnistria og situasjonen der er dramatisk. De er helt avhengig av humanitær hjelp for å komme seg gjennom den humanitære krisen de befinner seg i, forklarer hun.
Europa får mest
Europa var den regionen som mottok mest norsk bistand i 2024, med 10,1 milliarder kroner. Afrika mottok 8,4 milliarder.
Ukraina er den desidert største enkeltmottakeren med 9,3 millarder kroner. Caritas Norge forvalter 95 millioner Nansen-midler på vegne av Norad. Som den største humanitære organisasjonen i Ukraina, kan Caritas slå fast at behovene er enorme, men også at bistanden fungerer:
– Langs fronten så jeg før jul at folk var i stand til å bli boende nettopp fordi de fikk humanitær hjelp i form av rent vann, hygieneartikler og mulighet til inntekt. Norsk humanitær bistand trengs og de humanitære midlene gjennom Nansen-programmet trengs, forteller Ingrid Rosendorf Joys og legger til:
– En krig rammer sivilbefolkningen hardest og å jobbe gjennom lokale aktører gjør den humanitære responsen både effektiv og bærekraftig. Caritas var der før fullskalainvasjonen, og vil være til stede etter krigen en gang tar slutt og bidra til gjenoppbygging, demokratibygging og forsoning.
Oppfordrer til å ikke glemme landene i sør
At den største landkrigen i Europa etter andre verdenskrig opptar mye av vår oppmerksomhet er forståelig.
– Norge må samtidig klare å ha to tanker i hodet samtidig. Afrika har store glemte kriser, blant annet Sudan-krisen som er verdens verste humanitære krise og som skaper ringvirkninger over hele kontinentet. Å nedprioritere glemte kriser er å skyve på problemet.
Norge er et lite land og vi er tjent med en stabil og regelstyrt verden, mener Joys
– Vi ser at Midtøsten og Afrika er Europas nærområder. De store humanitære behovene må være den avgjørende begrunnelsen, men det er også i vår egeninteresse at de humanitære krisene i Midtøsten og Afrika stabiliseres.
