Foto: Universitetet i Innlandet
- Fra koranskole til en muslimsk søndagsskole - 11.06.2025
- Flere opplever hindringer på jobb som minoriteter - 07.06.2025
- Latinamerikanske rytmer inntar Sukkerbiten under Musikkfest Oslo - 06.06.2025
Sammen har de gjennom forskningsprosjektet FAITHED (Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge) utgitt boken Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole.
Tidligere i sommer inviterte forskerteamet til boklansering på Litteraturhuset i Oslo.
Til daglig er Aschim professor i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Innlandet, hvor han er med på å utdanne religionsfaglærere (KRLE).
– Samtidig har vi tatt med religionsforskere og samfunnsvitere i bokprosjektet. Vi har vært 13 forskere i et tverrfaglig team, sier han til Utrop.
Fulgt med på religionsundervisning
Et av formålene med boken og prosjektet har vært å se på religionsundervisningen, og hvordan den arter seg i et stadig mer flerkulturelt Norge.
– Vi har sett på de to største religiøse minoritetsgruppene, katolikkene og muslimene. Ingen har gjort dette før oss, selv om vi ikke skal skryte på oss for mye representativitet. Vi har gjort feltarbeid i moskéer og katolske menigheter for å se på hvordan religionsundervisningen foregår.
Videre har man vært opptatt av hvordan den offentlige skolen ser på religionsspørsmål.
– Vi ser at disse to gruppene er preget av sammensatt migrasjonsbakgrunn, og at de er en minoritet i Norge. Så har vi sett på hvordan de lærer om sin religion fra “to kanter”, fra skolen og fra trossamfunnene. Flesteparten av disse skoleelevene går på offentlig skole, og får opplæring i KRLE-faget, som skal være “nøytralt og beskrivende”.
Opplæringsforskjeller
– Ser dere opplæringsforskjeller mellom KRLE på skolen, og religionsopplæringen man får på koranskole og katekes-opplæring (jour. anm. tilsvarende instans i katolisisme)?
– Helt klart, for der sosialiseres man inn i en religiøs tradisjon. I KRLE-faget vil de lære om religion med utenfra-fokus.
– Hvor dypt går dere i boken i forskjellene rundt forkynnende og ikke-forkynnende religionsundervisning?
– Vi ser dette med ulike perspektiver, for boken har to hoveddeler. I den ene delen ser vi på skolen som en mangfoldsarena, og med spesiell sikte på religiøst mangfold. I den andre delen tar vi for oss trossamfunnene som læringsarena, og med fokus på elevenes opplevelse av den “forkynnende opplæringen”.
Navigerer fritt gjennom identiteter
Et av funnene i forskningen og boken er, ifølge Aschim, at elevene navigerer fritt gjennom religiøse og etniske identiteter.
– Elevene er klare over de ulike kontekstene. At man lærer på en måte i trossamfunnet, og på en annen på skolen. Et interessant hovedfunn er også at elevene har et positivt syn på KRLE-faget. Flere gir uttrykk for at de vil gjerne lære om vennenes tro.
– For KRLE skal jo være et fag som inspirerer elevene til religiøs refleksjon?
– Ja, både rundt religiøse og eksistensielle spørsmål. Samtidig viser også forskningen at mange elever synes de kunne mer om religion. Og det er utfordring rundt KRLE-faget, at det er et lite fag som skal dekke mye.
Intervjuet elever, foreldre og lærere
Forskerteamet bak boken har gått ganske bredt ut med metoder, og benyttet seg av kontakter med de ulike trossamfunnene.
– Vi har vært tilstede i undervisningen og gjort intervjuer av elever, foreldre og lærere.
– Hvordan har samarbeidet med de ulike trosmiljøene foregått?
– Vi har blitt møtt med stor velvilje. Trossamfunnene er ofte preget av frivillig innsats, så ofte har det ikke vært lett å få til avtaler. Men i det store og hele har vi klart å få til et stort forskningsmateriale.
Vil gjerne erstatte koranskole-begrepet
– Hva har dere lært gjennom forskningen og boken?
– Gjennom spørreskjemaene våre ser vi jo at de fleste elever ser positivt, og med større aksept av religionsmangfoldet enn det tidligere forskning har vist. At det er mer vanlig å ha folk med ulik kulturell og religiøs bakgrunn her i landet.
Aschim og forskerteamet sier seg også stadig mindre komfortable med å bruke begreper som “koranskole”.
– Forskningen og boken vår viser at muslimsk religionsundervisning er så mye mere, og at man bruker samme pedagogiske metoder som i skolene.
– Har det man tidligere så på som “koranskole” nå blitt mer en form for “muslimsk søndagsskole”?
– Ja, det kan man godt si. Og litt mer ambisiøst enn den tradisjonelle norske søndagsskolen, hvor man bruker langt mer mangfold som metode.
Norsk som opplæringsspråk
Forskerne har også funnet ut at norsk i overveldende grad brukes som opplæringsspråk.
– En av moskélederne vi traff sa at det var hensiktsmessig å kun bruke norsk, siden elevene hadde så ulik etnisk, kulturell og språklig bakgrunn.
– Hvordan tenker dere andre religionsforskere og relevante lesere vil motta boken?
– Vi håper de finner noe av interesse. En del vil nok vite noe av det vi har funnet ut fra før av. Samtidig tenker jeg vi har funnet ut mye viktig elevkunnskap som kan være til nytte for lærere.
Identitetsopplevelse av religionsmangfoldet
Et annet viktig funn er hvordan elevene opplever sin egen religiøse identitet.
– Noe av det vi ser av denne fritidsundervisningen som foregår om helgene, derav tittelen i boken, går ofte under radaren for de som jobber i offentlig skole eller er opptatte av generell samfunnsdebatt. Elevene får med seg mye ressurser fra denne undervisningen, at det bidrar identitetsmessig og sosialt. Selv om vi har fått større religionsmangfold, kan enkelteleven oppleve at han/hun er den eneste klassen som er katolikk eller muslim.
– Sammenlikner dere i boken situasjonen i Norge med andre land, som USA og Frankrike, som har en mer rigid struktur rundt offisiell religion, og religionens plass i undervisning?
– Nei, boken vår er mest fokusert på norske forhold. Men vi holder også på å lage en bok på engelsk, hvor vi har et mer komparativt europeisk perspektiv.
Konflikthåndterende
– Hvor viktig ser dere å lage en bok om religiøst mangfold i undervisning, spesielt i en tid preget av etniske og religiøse konflikter?
– Vi ser på denne som et viktig bidrag. Jeg tenker ofte at trosamfunn fra minoritetsmiljøene ofte får for lite anerkjennelse for sitt bidrag til “integreringen med små bokstaver” (hverdagsintegreringen). Selvsagt er det utfordringer og problemer knyttet til minoritetsreligioner, men det vi erfarer er at undervisningen gir trygghet sosialt og rundt egen identitet.
Spesielt kan den unge lærergenerasjonen være brobyggere og konflikthåndterere.
– Mange lærere i fritidsundervisningen er selv oppvokst i Norge, eller kom hit som barn. Vi snakker om folk som lever norske liv, har kjennskap til norske samfunnsforhold og bruker norske opplæringsmetoder. Som setter standarden for hva som er en norsk muslim, eller en norsk katolikk.
