Den gule appen: Minoritetskvinners redning i hverdagen?

Mange kvinner, særlig de med minoritetsbakgrunn, opplever at det å få venner i voksen alder er en nærmest umulig.

«Skal du bli influenser, eller?» spør noen fordi jeg er intiativtaker til en Snapchat-kanal med over 600 000 visninger i måneden. Det er en kommentar som ikke nødvendigvis er vondt ment, men som sier mye om hvordan vi ser på offentlig synlighet.

Men det jeg driver med handler ikke om følgere og filtre. Det handler om noe langt mer grunnleggende: tilhørighet, gjenkjennelse  og kanskje viktigst av alt: å ikke føle seg alene.

Mange kvinner, særlig de med minoritetsbakgrunn, opplever at det å få venner i voksen alder er en nærmest umulig. Vi lever i et samfunn der det forventes at du skal klare deg selv, men samtidig være sosial, oppdatert, sunn, effektiv, mild og målrettet, alt på en gang. Hamsterhjulet snurrer og mange kjenner på et konstant jag i hverdagen.

Midt oppi dette finnes det få trygge rom for å senke skuldrene. For å si: «Jeg har det ikke helt på stell» og få høre: «Det har ikke jeg heller». Denne Snapchat-kanalen ble et sånt rom. Ikke perfekt, ikke polert, men ekte. Vi snakker om alt fra matpakker og barneoppdragelse til diskriminering, psykisk helse og det å føle seg utenfor. Små videosnutter på 10 sekunder som gir følelse av tilhørighet.

Og det énveis: kvinnene som følger kontoen, svarer, deler egne erfaringer, åpner seg, kjenner seg igjen. Det oppstår et fellesskap. Noen sier de føler det som å ha en venn i lomma, alltid tilgjengelig. Andre sier det er første gang de ser noen snakke åpent om ting de har gått og kjent på alene i lang tid. Multidamene – en plattform som lånes bort til kvinner med ulik faglig og kulturell bakgrunn, hvor de kan få ordet og dele kunnskap, perspektiver og utfordringer. Det gir en sjelden mulighet til å høre historier vi vanligvis ikke får høre. Og det viser hvor mye kraft og kompetanse som finnes i miljøene våre, bare noen gir plass.

Likevel møter vi ofte skepsis både fra storsamfunnet og våre egne miljøer. Å være offentlig på Snapchat blir sett på som å «vise seg frem» eller å prøve å «bli kjent». Det er tabu. Det er «harry». Det er noe man burde vokse fra. Men hvorfor? Hvorfor skal synlighet alltid tolkes som selvpromotering og ikke som fellesskap?

Når offentligheten ikke speiler dine erfaringer, skaper du din egen. Det er det vi gjør og dét er viktig.

I virkeligheten fyller denne synligheten et tomrom, særlig for dem som står på utsiden av arbeidsliv, vennekretser eller tradisjonelle områder. Når offentligheten ikke speiler dine erfaringer, skaper du din egen. Det er det vi gjør og dét er viktig.

Jeg ønsker ikke å være «tøff». Jeg ønsker at det skal være normalt at kvinner med minoritetsbakgrunn er synlige, ærlige og åpne også uten å måtte være eksperter eller perfekt sammensatte «influensere».

Snapchat er kanskje ikke stedet du forventer å finne ekte fellesskap, men det er nettopp det som skjer. Kanskje det er på tide å ta slike plattform på alvor.