Unge med minoritetsbakgrunn opplever foreldrenes rus verre

Av
Claudio Castello
-
Flere barn og unge med minoritetsbakgrunn viser til negative opplevelser knyttet til foreldrenes rusbruk.
Foto: Unsplash/Matthieu Joannon
Ny rapport viser at barn og unge med minoritetsbakgrunn rapporterer om høyere forekomst av ubehagelige opplevelser knyttet til foreldres rusbruk
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Organisasjonen Barn av Rusmisbrukere har lansert en ny rapport gjennomført av Ipsos, som viser at 113.000 barn og unge i Norge har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til foreldres rusbruk.

Rapporten bygger på svar fra et nasjonalt representativt utvalg av barn og unge i alderen åtte til 19 år.

Funnene viser følgende:

  • 15 prosent har selv opplevd ubehag knyttet til foreldres rusbruk
  • 27 prosent har venner som har gjort det samme
  • Barn og unge med minoritetsbakgrunn rapporterer om enda høyere forekomst

Over en fjerdedel, 27 prosent, at de har venner som har opplevd det samme.

–Unge med minoritetsbakgrunn en gruppe barn som får skremmende lite fokus i offentlig sammenheng, sier Kristin Oudmayer i organisasjonen Barn av Rusmisbrukere.
Foto : Arnfinn Pettersen

– Tallene bekrefter det vi har visst lenge; barn som vokser opp med rus i familien, finnes rundt oss alle, men vi vet ikke alltid hvem de er. Omfanget er likevel en tankevekker, selv for oss, sier generalsekretær i Barn av Rusmisbrukere, Kristin Oudmayer.

Unge med minoritetsbakgrunn skiller seg ut

Én av ti i undersøkelsen oppgir at de har minoritetsbakgrunn. I denne gruppen er det flere som forteller om vanskelige situasjoner hjemme.

Sju prosent svarer at de ofte har opplevd problemer eller ubehag knyttet til foreldres bruk av rusmidler, sammenlignet med to prosent blant alle respondentene.

Oftere oppgir de også at de har snakket med offentlige helsetjenester, som helsesykepleier, når det er vanskelig hjemme. 13 prosent sier dette, sammenlignet med fire prosent totalt.

– Her har vi en gruppe barn som får skremmende lite fokus i offentlig sammenheng, og som det finnes lite kunnskap om. Barn med minoritetsbakgrunn må involveres målrettet og systematisk i å lage mer inkluderende og relevante tilbud for alle barn som vokser opp med rus i familien, kommenterer Oudmayer.

Flere jenter snakker ut om problemer

Her er flere svar fra undersøkelsen:

Foreldrene sier jeg overdriver og at det er vanlig, så jeg snakker ikke lenger om det, for jeg blir bare mer lei meg

Jeg ville ikke at pappa skulle kjøre hjem full og krasje, så vi kontaktet politiet. Men de kunne visst ikke gjøre noe

Jenter snakker oftere med venner når de har det vanskelig hjemme. 40 prosent av jentene i undersøkelsen sier dette, sammenlignet med 24 prosent av guttene.

Oudmayer understreker:

– Vi må slutte å tro at unge finner veien til hjelpen selv. Barn og unge alene har ikke ansvaret for hverandre. Voksne, enten det er i hjelpeapparatet eller som privatpersoner må være tilgjengelige og til stede der hvor barn og unge selv er.

– Unge rammes, uansett bakgrunn

For Linda Noor i tenketanken Minotenk er funnene en viktig påminnelse om at rusproblematikk rammer på tvers av kultur og etnisitet.
Linda Noor i Minotenk ser det som viktig å ta opp rusproblematikk med en kultursensitiv inngang.
Foto : Olav Olsen
– Her kan også belastningen bli forsterket av strukturelle forhold som sosioøkonomisk status, språkbarrierer, stigma og kulturelle forventninger, sier hun til Utrop.
Videre viser hun til at fagboken De rike drikker mest, de fattige rammes hardest tidligere i år ble lansert.
– I boken påpekte forfatterne på at rus og sårbarhet henger tett sammen med sosioøkonomiske ulikheter.

Ekstra belastende å ha religiøs familiebakgrunn

Unge med minoritetsbakgrunn har ofte familiebakgrunn fra land som har strengere religionspraksis, noe som også kan spille inn.
– I religiøse miljøer hvor alkohol i seg selv er tabubelagt, kan det være blir en ytterligere belastningsfaktor.
Noor ser for seg at dette er en tematikk det må jobbes mye mer med, og forskes mer på.
– I Minotenk har vi i år, i samarbeid med en erfaren sosialarbeider, utviklet materiale på hvordan man tar opp rusproblematikk med en kultursensitiv inngang.

Også ungdom rammes

I 2022 forsket Prabhjot Kour har forsket på hvordan personer med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelser blir møtt av helsetjenesten. Kour har doktorgrad knyttet til Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) ved Sykehuset Innlandet.
Forsker og universitetspostdoktor Prabhjot Kour fant ut i et studium at unge med minoritetsbakgrunn ofte må leve et dobbeltliv knyttet til alkoholmisbruk.
Foto : uib.no
Ifølge forskning.no fant hun blant annet ut at tabubeleggingen rammer spesielt unge med innvandrerbakgrunn, som ofte må leve et dobbeltliv knyttet til alkoholmisbruk.

Å få støtte fra venner og familie er viktig for dem som står i fare for å falle utenfor. Men for noen blir nærmiljøet enda et problem.

– Å ha et rusproblem eller en psykisk lidelse er stigmatisert i mange innvandrermiljøer. Mangelen på støtte gjorde at de ikke kunne være åpne om lidelsene, noe som også forverret dem, sa Kour til forsning.no i artikkelen.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER