Foto: Garmeres
20. juni er det verdens flyktningdag, og i tillegg er vi midt i Pride-måneden. Jeg ønsker derfor å sette fokus på skeive på flukt, en gruppe mennesker som er spesielt sårbare. Som ofte skjer med mennesker med interseksjonelle identiteter, blir skeive på flukt ofte glemt og utelatt fra debatten, til tross for at de ofte møter flere utfordringer enn flyktninger som ikke er skeive.
I 64 land er det forbudt å være homofil, i 11 av disse kan det medføre dødsstraff. Å måtte flykte fra hjemlandet sitt fordi man ikke kan leve som den man er, er en ekstremt stor påkjenning.
Skeive som bor på norske flyktningmottak blir ikke godt nok ivaretatt.
Skeive som bor på norske flyktningmottak blir heller ikke godt nok ivaretatt. Det er generelt lav kunnskap blant både de ansatte og flyktningene på mottakene, og skeive flyktninger må ofte bo og leve med andre som kommer fra den homofobien og transfobien de selv rømmer fra.
I rapporten “På leting etter trygghet” fra 2023 trekker mange skeive flyktninger frem at de har manglende tillit til tolkene. Mange opplevde å møte tolker som brukte nedsettende ord i oversetting, og som ikke forstod deres identitet.
Noe som skiller skeive flyktninger fra andre flyktninger er at de ofte kommer alene, og har lite eller ingen kontakt med familie eller venner fra hjemlandet sitt. Slik er de allerede ekstra utsatt for ensomhet. Når de da støtes ut av flyktningmiljøet og ikke får tilgang på et skeivt miljø her i Norge, er det en ekstremt alvorlig situasjon.
Det er sammensatte utfordringer skeive flyktninger møtes, men vi kan gjøre en mye bedre jobb med å tilrettelegge og skape trygge rom.
Noen har kjempet for at vi skal ha friheten vi har i Norge i dag. Det er derfor vårt ansvar som skeive i Norge å kjempe for andre skeive. Både de som kommer etter oss, og mennesker som er født steder der de ikke kan være seg selv.
Ingen av oss skeive er fri før alle skeive er fri. Derfor må vi kjempe for at de som har kommet hit for å kunne leve som seg selv får den muligheten.
