Foto: Claudio Castello
- Uoversiktilighet, politisk vakuum, og ny fluktkrise? - 18.06.2025
- – Et alvorlig angrep på demokratiet - 17.06.2025
- Slipper sommerlåt med girl power og italienske ferievibber - 16.06.2025
Nye tall fra organisasjonen Barn av Rusmisbrukere viser at barn og unge med minoritetsbakgrunn rapporterer om høyere forekomst av ubehagelige opplevelser knyttet til foreldres rusbruk.
Funnene viser blant annet:
- 15 prosent har selv opplevd ubehag knyttet til foreldres rusbruk
- 27 prosent har venner som har gjort det samme
- Barn og unge med minoritetsbakgrunn rapporterer om enda høyere forekomst
- Over en fjerdedel, 27 prosent, at de har venner som har opplevd det samme
Én av ti i undersøkelsen oppgir at de har minoritetsbakgrunn. I denne gruppen er det flere som forteller om vanskelige situasjoner hjemme.
Sju prosent svarer at de ofte har opplevd problemer eller ubehag knyttet til foreldres bruk av rusmidler, sammenlignet med to prosent blant alle respondentene.
Lite overrasket over tallene
Leoul Mekonen er grunnlegger av Stiftelsen RKF- Rådet for kulturkompetanse i forebyggende Arbeid.
Norsk-etioperen driver dialogbasert forebyggende arbeid i innvandrermiljøer, og for de siste tre årene i regi av den frivillige organisasjonen. Han underviser også ved flere høgskoler og universiteter angående helse- og sosialt arbeid med etniske minoriteter.
Tallene som Utrop viser ham er ikke overraskende:
– Vi ser at barn med innvandrer- og minoritetsbakgrunn ofte rapporterer ubehagelige opplevelser knyttet til foreldres rusbruk. Etniske minoriteter tilhører ofte de mest sårbare gruppene, preget av høyere arbeidsledighet, fattigdom, sosial isolasjon og ensomhet, sier han til Utrop.
Symptom på ulike former psykososial belastning
Også andre faktorer øker den psykososiale belastningen betydelig, sier Mekonen.
– I tillegg møter mange utfordringer med språk, kulturtilpasning og komplekse offentlige systemer.
Rusbruk blant innvandrere og flyktninger bør ikke avfeies som rent kulturelt betinget atferd, fremhever han.
– Vi må forstå dette som et symptom på underliggende belastninger: frustrasjon, følelse av utenforskap og manglende tilhørighet, stress, sorg, håpløshet osv. Når rus blir en mestrings- eller fluktmekanisme for foreldrene, får barna pårørendeansvaret hjem i form av uro, ansvarsbyrde og i verste fall traumer.
Folk med lite nettverk mest utsatte
Alle barn rammes når det er rus i familien, men de som allerede er mest utsatt – de med begrensede sosiale nettverk og få alternative omsorgsressurser – påvirkes hardest.
Nettopp derfor kan familier med innvandrerbakgrunn rammes hardere av rusproblemer.
– Norske barn med stor familie kan ofte henvende seg til besteforeldre, tanter eller familievenner når det stormer hjemme. For minoritetsbarn er disse arenaene mindre tilgjengelige; kulturelle tabuer rundt rus, frykt for skam og stigma hemmer åpenhet og søking av støtte. Å snakke om rusproblemer er også vanskelig blant voksne med innvandrerbakgrunn.
– Tiltakene må tilpasses
Rapporten fra Barn av Rusmisbrukere peker på en viktig realitet, sier Mekonen.
– Tiltakene må tilpasses sårbare familier med språk- og kulturkompetanse. Lavterskeltilbud, trygge møteplasser og tverrfaglig støtte er avgjørende for at også minoritetsbarn skal få den hjelpen de trenger – uten å føle skam eller frykt. Det er kjempeviktig å drive forebyggende arbeid i minoritetsmiljøer for å sikre at sårbare og utsatte barn vokser opp i trygge rammer.
