Foto: Ali Al-Faraj
- Sju av ti skoleledere melder om rasistisk språkbruk - 27.06.2025
- Her er årets FleRe-stipendiater - 26.06.2025
- Arbeidstilsynet gis nye virkemidler for å bekjempe arbeidslivskriminalitet - 25.06.2025
Rapporten avdekker at mange elever bruker språk som er preget av personangrep, rasisme og seksualisert eller nedsettende uttrykk knyttet til kjønn og kjønnsidentitet.
– Skoleledere i videregående skole er delt på midten, der fem av ti oppgir at skolen har utfordringer med hvordan elevene ytrer seg, mens de resterende fem av ti oppgir at de ikke har slike utfordringer. På grunnskolen oppgir nesten åtte av ti skoleledere at skolen har problemer med hvordan elevene ytrer seg, mens rett over to av ti oppgir at de ikke har slike utfordringer, ifølge rapporten.
Funnene viser også at 18 prosent av skolelederne har erfart at det er temaer som unngås av de ansatte i diskusjoner med elevene. Blant temaene er kjønnsidentitet, seksuell legning, religion og tro, samt pågående konflikter og krig.
– Et tema som nevnes ofte knyttes til pågående konflikter, blant annet krigen i Ukraina, og Israel-Palestina-konflikten, skriver rapporten.
Ytringer som del av dagligtale
– Noen av respondentene nevner at dette er en del av elevenes dagligtale, mens
andre trekker fram at dette kun gjelder enkeltelever. Andre igjen fremhever at
dette skjer i mindre grad nå, sammenliknet med tidligere, ifølge rapporten.
Utviklingen må snus, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
– Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Når denne typen språkbruk får fotfeste i skolen, bryter det med verdiene vi skal bygge fellesskapet vårt på.
Skoleledere etterlyser handling
Rapporten viser at utfordringene er størst på ungdomstrinnet, og at problemet er mer utbredt på større skoler.
Skolelederne som har svart på undersøkelsen etterlyser støtte og kompetanse for å kunne håndtere situasjonen bedre.
– Skolen har plikt til å gripe inn mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering og stoppe det med en gang, hvis det er mulig. Mange skoler jobber godt når det oppstår utfordrende situasjoner, og har gode rutiner de følger. Samtidig vet vi at mange i skolen er usikre på når de skal gripe inn og at de ofte er for sent ute med å lage en tiltaksplan. Det er heller ikke alltid de riktige tiltakene som settes inn, sier Rosenkvist.
Ulike virkemidler
Behovsområdene «Fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering» og «Gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler» anses som viktigst med tanke på behovet for støtte, ifølge svarene.
Skolelederne ser også på bruk av ulike virkemidler som viktig for å snu utviklingen, særlig hjelpemidler i arbeidet med demokrati og medvirkning.
– Sju av ti skoleledere svarte at støtteressurser på udir.no er mest nyttig til å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet. Videre svarte nesten fem av ti at kompetansepakken på udir.no er nyttig for dette arbeidet, mens rundt tre av ti svarte at webinar er nyttig, og tre av ti svarte at tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling er nyttig for å støtte arbeidet med demokrati og medvirkning i profesjonsfellesskapet.
Flere kjenner ikke til antirasisme-verktøy
Videre ble skolelederne spurt om de har kjennskap til Dembra – demokratisk be-
redskap mot rasisme og antisemittisme. Her svarte seks av ti skoleledere ja, og fire
av ti svarte nei.
Tiltaket er et gratis nasjonalt tilbud til grunnskoler og videregående skoler, som ble opprettet i 2012 av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Det Europeiske Wergelandssenteret (EWC) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS).
– Svarene illustrerer også at kjennskapen til Dembra er mer utbredt på de større skolene. På de minste skolene svarer under halvparten av skolelederne at de kjenner til Dembra, på de mellomstore skolene svarer rett over halvparten av skolelederne ja på spørsmålet om kjennskap til Dembra, og på de største skolene svarer over syv av ti at de har kjennskap, skriver rapporten.
Om rapporten
Rapporten «Spørsmål til Skole-Norge» er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Den bygger på svar fra nærmere 450 skoleledere og skoleeiere.
