Færre fikk norsk statsborgerskap

0Shares

Bosnierne er den største gruppen av de som fikk norsk statsborgerskap i 2002. Andre store grupper var pakistanere med vel 800, jugoslaver med 600 og somaliere med 550.

Pakistanske statsborgere derimot hadde den største økningen i tallet på overganger til norsk statsborgerskap, og antallet ble fordoblet i samme periode. Andre grupper som hadde en større økning i både absolutte og relative tall var tidligere statsborgere fra Russland, Tyrkia, Irak og Chile.

Fra 1977 og fram til 2002, har det vært en klar økning av personer med ikke-vestlig bakgrunn som har blitt tildelt norsk statsborgerskap. Gjennomsnittet for årene 1977 til 1982 viser at ca. 40 prosent av de som fikk norsk statsborgerskap hadde ikke-vestlig bakgrunn.

I perioden 1983 til 1990 steg denne andelen til nær 80 prosent, mens over 90 prosent av dem som ble norske statsborgere i 2002 hadde ikke-vestlig opprinnelse. De største enkeltgruppene når det gjelder overganger til norsk statsborgerskap i perioden 1977 til 2002 er tidligere statsborgere fra Pakistan ( 15 000), Vietnam (13 000), Jugoslavia (8 900) og Tyrkia (7 800).

Norge har siden slutten av 1970-årene fått mange innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn, både absolutt og relativt sett. For ikke-vestlige innvandrere, og da særlig flyktninger, er det mange rettigheter og muligheter som følger med et norsk statsborgerskap. Innvandrere med vestlig bakgrunn derimot har få grunner til å endre statsborgerskap. Mange av dem har de samme rettighetene som nordmenn, og mange tar ikke sikte på å bli permanent i Norge, i følge SSB.