Plikt til å reagere mot rasisme på skolen

Nye regler i Opplæringsloven presiserer lærernes plikt til å gripe inn mot alle former for mobbing og mot utslag av vold, rasisme eller diskriminering på skolen.

Elevenes brukermedvirkning blir styrket. Klageretten utvides, og skolenes forpliktelser til å skape et godt læringsmiljø blir skjerpet. Dette er sentrale punkter i det nye kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø. Endringene tredde i kraft fra i går.

– Jeg synes dette er en merkedag for elevenes læringsmiljø. Det er viktig at de nye reglene nå håndteres i en konstruktiv dialog mellom elevene, foreldrene, skolen og kommunen, sier utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet i en kommentar.

Dette skal sikres gjennom flere konkrete lovendringer:

*Elever og foreldre vil få bedre mulighet til å påvirke skolemiljøet. Elevene får rett til å oppnevne egne skolemiljørepresentanter som også får møte i skolens arbeidsmiljøutvalg når dette behandler saker som angår elevenes miljø. Skolene får plikt til å holde elevråd og foreldrerepresentanter løpende underrettet om alle forhold som gjelder miljøet. Elever og foreldre får også rett til å delta i utformingen av helse, – miljø,- og sikkerhetsarbeidet ved skolen.

*Elever og foreldre får utvidet klagerett. Blant annet får de rett til å klage saker inn for overordnet organ i tråd med bestemmelsene i Forvaltningsloven.

*De nye reglene konkretiserer også personalets plikt til å gripe inn mot alle former for mobbing og mot utslag av vold, rasisme eller diskriminering.

*Kravene til skolenes fysiske miljø skjerpes inn ved at loven slår fast at det fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige normene som statlige fagmyndigheter til enhver tid anbefaler.