Foto: Nike
Nike selger nå flere produkter i sin Victory Swim-serie, en kolleksjon med heldekkende svømmetøy rettet mot kvinner som ønsker mer tildekking i vannet.
På Nikes britiske nettsider markedsføres blant annet en høyhalset svømmelegging under navnet Nike Swim Victory Women’s Swimming Slim Legging. Plagget har et innvendig festesystem som gjør at det kan kobles til en overdel, slik at brukeren holder seg tildekket under svømming.
I Norge selges også Nike Swim Victory Essentials Fullsuit som «burkini» gjennom Zalando. På Nikes franske nettsider finnes Victory Swim-leggings i samme serie, samtidig som franske offentlige svømmebassenger flere steder har hatt regler som gjør bruk av burkini kontroversielt eller forbudt.
Startet med sports-hijab
Nike lanserte sin første sports-hijab i 2017. Ifølge selskapet ble Nike Pro Hijab utviklet etter tilbakemeldinger fra muslimske idrettsutøvere som manglet funksjonelle hodeplagg til trening og konkurranse. Emiratiske Zahra Lari, som har konkurrert i kunstløp med hijab, uttalte den gang at plagget kunne inspirere jenter over hele verden til å følge idrettsdrømmen sin.
Victory Swim-kolleksjonen kom noen år senere. I en pressemelding fra desember 2019 skrev Nike at serien besto av heldekkende badedrakt, svømmehijab, tunikatopp og leggings. Selskapet skrev at designprosessen startet etter responsen på Nike Pro Hijab, og at designerne så et tydelig hull i markedet for kvinner som ikke ville velge mellom tildekking, komfort og bevegelsesfrihet i vann.
Nike skrev også at mange eksisterende produkter enten manglet funksjonalitet eller tilstrekkelig dekning. Noen utøvere opplevde at plaggene ble tunge i vann, skapte motstand eller gjorde dem bekymret for om hijaben og tildekkingen ville holde seg på plass.
– Jo mer vi lyttet, desto flere muligheter så vi til å møte kvinnelige idrettsutøvere på nye måter, uttalte Martha Moore, daværende kreativ leder og visepresident i Nike, da kolleksjonen ble lansert.
– Et signal om at vi er inkludert
Blant muslimske idrettsutøvere og aktivister har reaksjonene i stor grad handlet om representasjon og tilgang.
Manal Rostom, som grunnla plattformen Surviving Hijab og tidligere har vært Nike-ambassadør i Midtøsten, sa til Dazed i forbindelse med lanseringen at plagget sendte et viktig signal til hijab-brukende kvinner.
– Dette plagget forteller oss at vi er inkludert, og det er veldig styrkende for hijab-fellesskapet. Det er et stort budskap, sa Rostom.
Den saudiske dykkeren Nouf Alosaimi sa i samme intervju at hun var stolt over å være del av en kampanje for Nikes første modest swimwear-kolleksjon, og fremhevet teknologien og detaljene i plaggene.
Også den britiske organisasjonen Muslim Sisterhood har samarbeidet med Nike Swim om kampanjer rettet mot muslimske kvinner. I Vogue Business beskrives samarbeidet som et forsøk på å nå muslimske forbrukere på en mer troverdig måte, med fortellinger om ulike kvinner, familier og svømmeerfaringer – ikke bare én stereotyp framstilling av «den muslimske kvinnen».
En del av et større marked
Nikes satsing kommer samtidig som modest fashion har gått fra nisje til global moteindustri. Ifølge Al Jazeera, som viser til DinarStandards State of the Global Islamic Economy-rapport, er muslimske forbrukeres klesforbruk ventet å nå 433 milliarder dollar innen 2028.
Vogue Business skrev allerede i 2022 at både Nike og Adidas så økende etterspørsel etter modest sportswear, særlig innen svømmetøy. Nike Swim opplyste da at de første produktene i serien var svømmehijab, svømmelegging og tunika, men at sortimentet senere ble utvidet etter tilbakemeldinger fra forbrukere.
For mange brukere handler ikke plaggene bare om religion, men også om kropp, komfort, solbeskyttelse, identitet og muligheten til å delta i aktivitet på egne premisser.
– For mange handler burkini ikke om begrensning, men om tilgang til vannet.
Fransk strid om burkini
Samtidig har burkini blitt et av de mest betente symbolplaggene i fransk offentlighet.
I 2016 innførte flere franske kystkommuner lokale forbud mot burkini på strender. Frankrikes øverste forvaltningsdomstol, Conseil d’État, stanset forbudet i Villeneuve-Loubet. Domstolen slo fast at et slikt forbud måtte være nødvendig og forholdsmessig av hensyn til offentlig orden, og at det ikke var dokumentert konkrete ordensproblemer som kunne begrunne inngrepet.
Domstolen konkluderte med at forbudet innebar et alvorlig og åpenbart ulovlig inngrep i grunnleggende friheter, blant annet bevegelsesfrihet, samvittighetsfrihet og personlig frihet.
Menneskerettsorganisasjoner kritiserte forbudene kraftig. Amnesty International viste til at flere lokale vedtak begrunnet forbud mot strandklær med hygiene, laïcité og terrortrussel, mens Human Rights Watch skrev at domstolen avviste at generell frykt etter terrorangrep var nok til å begrunne et forbud.
Annerledes i svømmebasseng
I offentlige svømmebassenger har den juridiske situasjonen i Frankrike vært mer komplisert.
I 2022 vedtok byen Grenoble å åpne for mer tildekkende badetøy i kommunale svømmebassenger. Det ble tolket som en åpning for burkini. Vedtaket ble raskt stanset, og Conseil d’État opprettholdt suspensjonen.
Domstolen mente at Grenobles regelendring i realiteten ga en målrettet dispensasjon fra vanlige regler om tettsittende badetøy, for å imøtekomme et religiøst krav. Det kunne ifølge domstolen skade likebehandlingen av brukere og nøytraliteten i offentlige tjenester. Saken var den første der domstolen brukte den nye «laïcité referral»-mekanismen etter loven av 24. august 2021 om respekt for republikkens prinsipper.
Dermed har Frankrike fått en todelt rettstilstand: Generelle burkini-forbud på strender kan være ulovlige dersom de ikke bygger på konkrete ordens- eller sikkerhetshensyn, mens lokale regler i offentlige bassenger kan hindre burkini dersom myndighetene mener plagget bryter med felles hygiene-, sikkerhets- eller nøytralitetsregler.
Hijab i idrett også omstridt
Burkini-debatten henger sammen med en bredere fransk konflikt om religiøse plagg i idretten.
I forkant av OL og Paralympics i Paris i 2024 kritiserte Amnesty International Frankrike for å nekte franske idrettsutøvere å konkurrere med sports-hijab. Organisasjonen mente forbudene rammet muslimske kvinner og jenter diskriminerende.
I februar 2025 advarte Amnesty også mot et fransk lovforslag som ville forby «åpenbart religiøse» klær og symboler i alle idrettskonkurranser. Ifølge organisasjonen ville et slikt forbud være i strid med menneskerettighetene og særlig ramme muslimske kvinner og jenter.
Ibtihaj Muhammad, den amerikanske fekteren som i 2016 ble den første amerikanske kvinnen til å konkurrere i OL med hijab, har tidligere kritisert franske holdninger til hijab i idretten. Under et Nike-arrangement i Paris i 2019 sa hun at det finnes mange stereotypier og negative forestillinger om muslimer.
Kritikk fra flere hold
Nikes modest wear-satsing har også møtt kritikk. Da selskapet lanserte sports-hijaben, reagerte enkelte kritikere med å hevde at Nike normaliserte kvinneundertrykking. Andre mente at selskapet kommersialiserte muslimske kvinners erfaringer og gjorde religiøs identitet til et marked.
Blant muslimske utøvere har reaksjonene heller ikke vært entydige. Noen har hyllet produktene som et gjennombrudd, mens andre har vært kritiske til at store merkevarer tjener penger på et behov muslimske kvinner lenge selv har forsøkt å løse, ofte uten samme synlighet eller kommersiell støtte.
Samtidig peker støttespillere på at funksjonelle plagg kan senke terskelen for deltakelse. I svømming kan klær være avgjørende: Uten egnede alternativer kan jenter og kvinner som ønsker mer tildekking, velge bort svømmeopplæring, trening og fritidsaktiviteter.
Mellom marked, inkludering og politikk
Nike omtaler ikke nødvendigvis plaggene som «burkini» i egen produkttekst. Selskapet bruker begreper som «modest swimwear», «full coverage» og «Victory Swim». Likevel er det nettopp burkini-debatten som gjør produktene politisk interessante.
For tilhengere representerer plaggene frihet til å delta i idrett uten å kompromisse med egen tro, kroppslige grenser eller identitet. For kritikere kan de bli lest som symboler på religiøs konservatisme eller kjønnssegregering. I Frankrike kobles spørsmålet i tillegg til laïcité, statens sekulære nøytralitet og offentlige tjenesters likebehandling.
Det gjør Nikes svømmekolleksjon til mer enn et sportsprodukt. Den inngår i en global kamp om hvem som får definere kvinners frihet: retten til å kle av seg, retten til å dekke seg til – eller retten til selv å velge.
Fakta: Nike Victory Swim og burkini
- Nike Victory Swim ble lansert i 2019 og gjort tilgjengelig fra februar 2020.
- Kolleksjonen omfatter blant annet heldekkende badedrakt, svømmehijab, tunikatopp og leggings.
- Nike sier plaggene er utviklet etter innspill fra kvinnelige idrettsutøvere som ønsket både tildekking og funksjonalitet.
- Dagens Nike Swim Victory-leggings har blant annet UPF40+ solbeskyttelse, klorresistent stoff og innvendig system for å feste plagget til overdel.
- Burkini er et heldekkende svømmeplagg som vanligvis dekker kroppen og håret, men ikke ansikt, hender og føtter.
