Aftenpostens Modi-tegning viser dårlig dømmekraft

Aftenposten viste dårlig dømmekraft da avisen publiserte Modi-tegningen. At tegningen ikke var ment rasistisk eller nedsettende, er relevant – men det fritar ikke avisen fra å forklare hvorfor den mente at dette var et forsvarlig bildevalg.

I sitt svar skriver Aftenpostens politiske redaktør at avistegning har lange tradisjoner i norske medier, at satire setter personer og situasjoner på spissen, og at tegningen av Indias statsminister Narendra Modi brukte kjente symboler – nærmere bestemt assosiasjonen til en kobra og en bensinpumpe – for å illustrere et poeng i kommentaren.

Han understreker også at tegningen ikke var ment rasistisk eller nedsettende, og at reaksjonene tas med videre.

Det er en viktig presisering. Men den besvarer ikke helt det saken nå handler om.

For dette er ikke lenger først og fremst en diskusjon om satire som sjanger. En fri presse må ha rom for humor, overdrivelse og uærbødighet, også overfor mektige politikere. Narendra Modi er en av verdens mest innflytelsesrike statsledere, og hans politikk må kunne møtes med skarp kritikk.

Spørsmålet er et annet: Hvorfor mente Aftenposten at akkurat dette motivet var det riktige?

Skjønnet må forklares

Når en toneangivende avis blir møtt med prinsipiell kritikk av et konkret bildevalg, er det rimelig å forvente mer enn en henvisning til tradisjon, symbolbruk og hensikt.

Det er et svar om formen. Det er ikke fullt ut et svar om skjønnet.

Det er utøvelse av skjønnet som nå må forklares.

Aftenposten har forklart hva tegningen ikke var ment å være. Den har i mindre grad forklart hvorfor den ble vurdert som riktig å publisere.

Det er en avgjørende forskjell. En avis kan ikke nøye seg med å forklare hva den ikke mente, når spørsmålet er hvorfor den mente dette var godt nok.

Tre spørsmål gjenstår

Tre spørsmål melder seg:

• Hva mente redaksjonen at illustrasjonen tilføyde kommentaren?
• Hvilke innvendinger ble vurdert før publisering?
• Hvordan vurderte man risikoen for at motivet kunne overskygge det politiske poenget?

Dette er ikke urimelige spørsmål. De springer tvert imot ut av idealer Aftenposten selv løfter frem: åpenhet, ansvarlighet og journalistikk som skal gi leserne innsikt og forståelse.

Nettopp derfor bør det være naturlig å be om en mer presis redegjørelse når et redaksjonelt valg skaper sterke reaksjoner.

Gode hensikter er ikke alltid nok

Det er også nødvendig å skille mellom hensikt og vurdering.

At noe ikke var ment nedsettende, er vesentlig. Men i offentligheten vurderes også virkningen av ord og bilder, og redaksjonelle valg må kunne diskuteres på det grunnlaget.

Det betyr ikke at sterke reaksjoner i seg selv beviser en feilpublisering. Men det betyr at gode hensikter ikke alltid er nok som svar.

Aftenposten vet dette bedre enn de fleste. Avisen ber jevnlig andre institusjoner forklare egne valg – ikke bare hva de ønsket å oppnå, men hvilke vurderinger som faktisk ble gjort.

Den samme forventningen bør også kunne rettes mot avisen selv.

Etterlyser ikke beklagelse

Jeg etterlyser derfor ikke en beklagelse. Jeg etterlyser en tydeligere forklaring på det redaksjonelle skjønnet.

Det ville styrket, ikke svekket, Aftenpostens troverdighet i denne saken.

En toneangivende avis bygger ikke bare tillit gjennom det den publiserer, men gjennom måten den begrunner egne valg når de blir utfordret offentlig.

Aftenposten har forklart hensikten.

Nå må den forklare skjønnet.