Kondolanseprotokoll – send din hilsen

Utrop har mottatt en rekke hilsener, dikt, innlegg og kondolanser til minne om kong Harald. På denne siden publiserer vi et utvalg av bidragene, enkelte i forkortet form. Vil du bidra, kan du sende teksten din til [email protected]. Bidraget må være på maksimalt 100 ord.

Norge er oss

Sangita Shukla, Oslo
Jeg flyttet til Norge i 1986. Kong Haakon VII kjente jeg fra historiebøkene, mens kong Olav V huskes fra barndommen som folkekongen som omtalte innvandrere som «våre nye landsmenn». Kong Harald førte denne arven videre og gjorde den større.

For meg som vokste opp som innvandrer i Norge, fikk ordene hans stor betydning. Under hagefesten på Slottsplassen i 2016 beskrev han nordmenn som mennesker med ulik bakgrunn, tro, kjærlighet og livserfaring. Han minnet oss om at nordmenn også har innvandret, og at hjemmet er der hjertet hører til. Budskapet var tydelig: «Norge er dere. Norge er oss.»

Ordene fortalte at tilhørighet ikke bare handler om fødested, men om fellesskap. Når vi synger «Ja, vi elsker dette landet», synger vi også om hverandre. Kong Harald gjorde forståelsen av Norge større ved å gi flere en naturlig plass i det norske «vi».

Jeg vil også huske ham for stabiliteten. Han bar rollen som statsoverhode samtidig som han fremsto som en stødig far og et medmenneske.

Når en konge dør, sørger vi forskjellig. Likevel gir den nasjonale sorgen oss et rom til å kjenne på tapet sammen. Vi tar ikke bare farvel med en konge, men også med en epoke.

Kong Harald fortjener flagget på halv stang. Nå går stafettpinnen videre til kong Haakon VIII. Jeg håper han får bære arven videre i fred og føre den enda et steg videre.

Anmol hajra Iqbal, Rælingen
Kong Harald gjorde det norske «vi» større. Han minnet oss om at norsk identitet ikke tilhører én gruppe, men rommer mennesker med ulike bakgrunner, trosretninger og liv. For mange med minoritetsbakgrunn ga hans ord en sterk følelse av å høre hjemme: «Norge er dere. Norge er oss.» Vi sørger over en samlende og varm konge som så og anerkjente det mangfoldige Norge. Hans budskap om fellesskap, respekt og tilhørighet vil leve videre. Takk for alt. Hvil i fred, Kong Harald.

Faridah Shakoor Nabaggala, Grunnlegger, Abloom
Kong Harald hadde en helt spesiell betydning for meg. Jeg fikk æren av å møte ham, snakke med ham og dele et måltid med ham. Ved en anledning satt jeg ved siden av ham. Det som gjorde sterkest inntrykk, var hans oppriktige interesse for arbeidet mitt i Abloom og for barna og familiene vi arbeider for.

Han stilte spørsmål, lyttet og ønsket å forstå mer om barn og unge med funksjonsnedsettelser og familier med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Slik opplevde jeg den inkluderende kong Harald: en konge som ikke bare snakket om fellesskap, men som også så mennesker som ofte må kjempe ekstra hardt for å bli hørt.

Jeg mottok også Kongens fortjenstmedalje, en anerkjennelse jeg deler med familiene, de frivillige og medarbeiderne bak arbeidet vårt. Kong Haralds varme og inkluderende menneskesyn vil leve videre. Han fikk mennesker til å føle seg sett.

Vår alles konge

Zeynab Ahmed Al-Jabry Sentralstyremedlem i Fred og Rettferdighet (FOR)

Et hjerte som slo for så mange,
har nå funnet sin evige hvile.
I barna og barnebarna
skal kongens navn fortsatt hviskes.

Kongens stemme vil ikke lenger høres i palasset,
men ekkoet av hans visdom
vil leve videre
i hjertene våre.

Han så mennesket bak navnet mitt.
«Nordmenn tror på Gud,
Allah, Altet og Ingenting.
Nordmenn er innvandrere.»
Han så meg, da andre så forbi.

Historien hans slutter ikke her.
Den lever videre
i mine tanter der snøen aldri faller,
og i mine onkler i Zanzibar.

Han etterlot seg ikke bare jord og hus,
men hjerter bygget på fredens grunn.
Han bygget broer
der andre bygget murer.

Kondolerer til hele Norge.
Kondolerer til familien hans.
Kondolerer til deg og meg.
Nå må vi lære å stå sammen uten ham.
For denne kongen var folkets konge.

Hvil i fred, min konge.
Hans konge.
Hennes konge.
Vår alles konge.

Ikke min konge

Qalbi Khan, Førsteamanuensis, Innlandet

Vi var nye, vi var alene
Ditt slott var ikke bygd
på våre ruiner
Ditt stamtre stammet ei
fra våre forfedres
Du var ikke av oss
Men du var en konge for Vi

Vi var skeptiske, vi var splittet
Du var hevet og voktet
Var din makt et arv?
Var blodet ditt blått?
Nei. Ditt var rødt
Du var ikke av oss
Men du var en konge for Vi

Vi var redde, vi var oversett
Vår identitet betvilt
Hvem bryr seg om individet?
Og om gutter og jenter?
Men du brøt med garden
Du var ikke av oss
Men du var en konge for Vi