NRK feilinformerte om hva som utgjør straffbare trusler

NRK Debattens sesongåpning tok for seg temaet hets og trusler, men hele diskusjonen kom skjevt ut da programleder leste opp eksempler på trusler og så feilaktig slo fast at alt dette er lovlige ytringer.

NRK Debatten innledet sin sesongåpning om hets og trusler med et teatralsk grep for å fange seernes oppmerksomhet: Programleder Steinar Suvatne debuterte med å se inn i kamera og fremføre følgende tekst tilsynelatende rettet mot den enkelte seer:

“Jeg skulle ønske at noen satte en kule i panna di. Og forresten så vet jeg hvor du bor og jeg vet hvor du jobber, og jeg vet iallfall hvilken skole barna dine går på. Du – du bør ikke sove trygt i natt.”

før han la av seg denne fiktive rollefiguren og byttet til programlederrollen for å ønske seerne velkommen og informere dem om at “Alt det jeg sa nå, er lovlig”.

Dette ble umiddelbart etterfulgt av en samtale med AUF-leder Gaute Skjervø om den hetsen og hatmeldingene som han har vært utsatt for. Og selv om man ikke gjorde noen eksplisitt kobling mellom den innledende monologen og hetsen mot Skjervø, var det svært naturlig for seerne å koble de to direkte sammen – ikke minst ettersom AUFs anmeldelser av et utvalg av denne hetsen, nylig ble henlagt av PST som vurderte meldingene som ikke straffbare.

Da Document–redaktør Hans Rustad like etterpå ble introdusert som Skjervøs motdebattant, gjorde han den nevnte koblingen enda mer direkte: “Jeg mener at de truslene som Gaute Skjervø har fått, av den typen du leste opp til å begynne med, burde være straffbart (…) og jeg forstår ikke at det er lov å si sånne ting.”

Senere i sendingen deltok jussprofessor Anine Kierulf i studio i et avgrenset fagekspert-segment der hun ble forelagt ulike ytringer og ga en vurdering av hvert enkelt utsagn opp mot de relevante paragrafene – men hun ble ikke bedt om å vurdere formuleringene fra åpningsmonologen).

Debatten beveget seg etter hvert i stor grad bort fra det juridiske og endte opp med å handle mest om Karpes sangtekster og om de illustrerte en dobbelstandard for hva som samfunnet aksepterer at ulike fløyer uttaler. Men det ble likevel hengende igjen som et sporadisk tilbakevendende tema at lovverket tillater den typen ytringer som ble fremsatt innledningsvis, og hvorvidt vi må akseptere dette eller om det bør strammes inn.

Feil premiss

Problemet er bare at ingenting av dette stemmer.

Suvatnes åpningsmonolog var ikke hentet verken fra Skjervø-hetsen som AUF har anmeldt, eller fra noe annet konkret eksempel på hets eller trusler mot en enkeltperson. NRK (ved redaksjonssjef Kyrre Nakkim) opplyser at “Redaksjonen laget åpningssetningene selv etter inspirasjon fra kommentarfelt vi har gjennomgått de siste dagene”
Og når det gjelder hvordan NRK da kan si kategorisk at “alt dette er lovlig”, så svarer Nakkim at de uttalte dette “som følge av den forståelsen redaksjonen har fått av lovverket.”

Det er heller ikke slik at man kan påberope seg at dette er en naturlig direkte konklusjon man kan trekke basert på PSTs henleggelse av anmeldelsen av Skjervø-hetsen. I VGs artikkel om henleggelsene, fremhever PST at de anmeldte ytringene

1. hovedsakelig er skrevet i Facebook-grupper og kommentarfelt
2. ikke er sendt direkte til Skjervø
3. i stor grad er hypotetiske ønsker om at noe vondt skal skje med ham – ikke konkrete trusler.

Som også Kierulf forklarte under sendingen, er dagens praksis at det som kan kalles voldsfantasier eller voldsønsker om at en person burde utsettes for et eller annet, svært ofte vil anses som lovlige – fordi de betraktes som bare ønsker fra avsenderen, så lenge det ikke uttrykkes en konkret intensjon om at hen selv har tenkt å gjøre dette eller en direkte oppfordring om at andre burde det.

Betydningen av kontekst

En annen form for avgrensning er at utsagn av typen “jeg vet hvor du bor”, ikke isolert sett vil regnes som trusler, dersom det ikke er noen tilhørende kontekst som sier noe om hva avsenderen har tenkt å bruke denne informasjonen til. Igjen er dette et prinsipp som selvsagt må gjelde i noen grad, men hvor det nok er mange som vil ha en forståelig opplevelse av at dagens lov og rettspraksis setter en urimelig høy terskel for å skulle fortolke slike utsagn som truende, slik at mange ting faller utenfor det juridiske kravet selv om de i mer folkelig forstand vil oppfattes som klare trusler.

Men Suvatnes åpningsmonolog skiller seg vesentlig fra disse tilfellene, ved at den både uttrykker avsenderens voldsfantasier mot mottakeren og samtidig forteller mottakeren (eksplisitt koblet sammen gjennom å si “og forresten”) at avsenderen vet hvor mottakeren bor og hvor barna går på skole. Når denne fiktive avsenderen i tillegg avslutter med å si at “du bør ikke sove trygt i natt“, ville det vært svært vanskelig for en faktisk mistenkt/siktet/tiltalt å prøve å snakke seg bort med at dette ikke utgjorde en konkret trussel om å anvende denne informasjonen til å virkeliggjøre voldsønskene.

Og kanskje vesentligst av alt: I motsetning til den faktiske henlagte Skjervø-hetsen, som ble fremsatt av personer som rundt omkring på sosiale medier spyr ut av seg hets og hat mot Skjervø, så er Suvatnes åpningsmonolog eksplisitt formulert i “du”-form, altså at vi må legge til grunn at denne tenkte avsenderen sier eller skriver dette direkte til den personen som blir truet. En slik direkte henvendelse vil radikalt senke terskelen for at ytringen kan anses som straffbar – både fordi trusselen blir bevisst fremsatt mot objektet, og fordi selv en ytring som ikke blir tolket som eksplisitt trussel om en spesifikk handling, fortsatt vil kunne rammes av straffelovens §266 om “skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd [som] forfølger en person“.

Jurister: Ytringen er straffbar

På forespørsel fra Utrop om å vurdere lovligheten av denne fiktive monologen, svarer advokat John Christian Elden at hans vurdering at er at totaliteten her vil gjøre ytringen til en straffbar trussel, blant annet fordi den fiktive avsenderen både sier konkret at mottakeren “bør sove utrygt”, og samtidig i samme ytring konkretiserer hva som er opphavet til denne utryggheten. Da vil det, etter Eldens vurdering, være vanskelig å komme bort fra at man må legge til grunn at avsenderen forsto at mottakerne ville oppfatte dette som en trussel om vold rettet mot mottaker eller barna.

Elden påpeker også at en slik ytring fremsatt direkte til mottakeren, uansett vil kunne rammes av §266/267 om henholdsvis hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred, selv om man eventuelt skulle vurdere at de ikke når opp til terskelen for en reell trussel.

Jusprofessor Mads Andenæs ved UiO sier seg også enig i at dette vil utgjøre “åpenbart straffbare ytringer” etter dagens lovverk og rettspraksis.

Det er et gjentagende problem i den offentlige debatten at mediene er opptatt av å løfte frem spørsmål til debatt og innhente ulike aktørers meninger om tingenes tilstand og hvorvidt det er nødvendig å endre på lover eller regler eller status quo – men at de i langt mindre grad vektlegger at folk først må ha et tydelig og korrekt bilde av hva som er status quo før de kan gjøre seg opp noen som helst kvalifisert mening om i hvilken grad det er behov for endringer.

Til en viss grad har NRK Debatten gjort et ærlig forsøk på å være en motvekt til dette, ved at deres sendinger regelmessig inkluderer korte segmenter der en fagekspert trer inn på scenen og får i oppgave å forklare programleder og publikum hvordan dagens situasjon egentlig er eller hvordan ting henger sammen.

Problemet er bare at denne positive tilnærmingen blir rimelig kraftig undergravd når Debatten (verken for første eller andre gang), selv velger å presentere det som angivelig er kategoriske og utvetydige fakta, men i virkeligheten er direkte feilaktige og dermed gir seerne og deltagerne et helt fortegnet bilde av situasjonen som de så skal ta stilling til.

Jeg har åpenbart ikke oversikt over totaliteten i hvilken kompetanse Debatten-redaksjonen sitter på, og det kan sånn sett hende at de har en eller flere researchere med kurant kompetanse på juss og strafferett. Men på spørsmål fra meg, har redaksjonssjefen ikke påberopt seg at de hadde noen slik konkret kompetanse på dette feltet, eller at deres utarbeidelse av introduksjonen baserte seg på noe mer enn “den forståelsen redaksjonen har fått av lovverket.”

Når man velger å gjøre denne typen dramatisk grep for å illustrere og innramme hele den påfølgende debatten, så burde det ikke være veldig kontroversielt å si at ‘redaksjonens forståelse’ er et litt tynt grunnlag å gjøre dette på, og at man som et minimum burde gått en eller annen runde for å kvalitetssikre dette med en kvalifisert fagperson– især når en slik fagperson, i form av professor Kierulf, var så til de grader tilgjengelig som deltaker i den aktuelle sendingen!

NRK mangler kvalitetssikring

Når man isteden valgte å ikke forelegge dette ferdigskrevne tenkte utsagnet for henne i forkant av sendingen, så er det nærliggende – om enn spekulativt – å oppleve at redaksjonen i for stor grad fokuserer på fagpersoners rolle som noen som på pedagogisk og autoritativt vis kan formidle fakta til publikum, og i for liten grad ser at fagpersoner også bør brukes som intern kvalitetssikring for å sikre seg at redaksjonens egen fremstilling og forståelse faktisk er korrekt og ikke villeder publikum.

Debatten (både NRKs sending og ikke minst den omkringliggende offentlige debatten) har jo i stor grad dreid seg nettopp om hvorvidt de juridiske grensene for hets og hatmeldinger er for snevre, og om det er behov for tiltak i form av lovendring for å få bukt med problemet – eller om slike lovendringer vil innskrenke folks ytringsfrihet på en utilbørlig måte og vi heller må tåle de negative bivirkningene som dagens lovverk fører med seg.

Da blir det rimelig vesentlig for debatten at folk faktisk har et noenlunde korrekt bilde av hvor grensene går for dagens lovverk – og temmelig umulig å ha en produktiv og faktabasert debatt om behovet for lovendringer dersom allmennkringkasteren feilinformerer publikum ved å gi dem et uriktig bilde av at straffbarhetterskelen etter dagens lovverk er vesentlig høyere enn hva som faktisk er tilfelle.